Norden må lære av feilene fra pandemiperioden
Listen over problemer for samarbeidet i året med covid-19 er lang og inneholder framfor alt vanskeligheter som har oppstått på grunn av at grensene i Norden har blitt stengt. Spesielt i grenseregionene har mange nordboere blitt hardt rammet.
– For å bygge opp tilliten til samarbeidet på nytt trengs det tydelige budskap fra de nordiske landene, sier Nordisk råds president Bertel Haarder. – I året som gikk, så vi at de nordiske regjeringene i krisesituasjoner fokuserer på nasjonale løsninger og glemmer det nordiske perspektivet. Dette til tross for at verken covid-19, cybertrusler eller klimatrusler kjenner landegrenser, konstaterer Bertel Haarder.
Et nordisk beredskapsnettverk
Som et konkret tiltak for framtiden foreslår Nordisk råds presidium at det opprettes et nordisk beredskapsnettverk. En samnordisk satsing på beredskap vil være en måte å forebygge kommende kriser på, og vil legge til rette for kontinuerlig informasjonsutveksling mellom landene. Dette har delvis vært mangelfullt det første året med koronapandemien.
Bertel Haarder påpeker at Norden har gode forutsetninger for å bli verdensledende når det gjelder forskning, utvikling og produksjon av vaksiner, medisin og testutstyr.
– Men det forutsetter samarbeid, sier presidenten med ettertrykk. Han understreker samtidig at Nordisk råd selvfølgelig respekterer landenes rett til å vise handlekraft og velge ulike løsninger i krisesituasjoner.
For å bygge opp tilliten til samarbeidet på nytt trengs det tydelige budskap fra de nordiske landene
Etter forslag fra den konservative gruppen vedtok Nordisk råds presidium også å be Nordisk ministerråd utarbeide en fellesnordisk oversikt over håndteringen av koronakrisen i et nordisk perspektiv.
Presidiet har tidligere vedtatt at erfaringene med de nordiske landenes håndtering av koronapandemien og de mulige lærdommene av den vil være tema for Nordisk råds møte med statsministrene i forbindelse med rådets sesjon i København første uke i november.
