Vannet er nøkkelen til klimatilpasset landbruk

24.06.19 | Nyhet
Korn
Fotograf
Scanpix
Den ekstremt tørre sommeren 2018 viste overveldende tydelig hvilke utfordringer landbruket står overfor når klimaet endres. At de nordiske landene utvikler nye vann- og dyrkingssystemer tilpasset til ekstremvær, står høyt på tiltakslista for arbeidsgruppen som har kartlagt effektene av fjorårets landbrukskrise.

– Vannet står høyt på dagsordenen – og det handler både om vanning og drenering. – Selv om vi i Norden har rimelig høy årsnedbør, vil vi bli nødt til å samle vann for tørkeperioder i framtida, og beskytte oss mot ekstreme regnmengder. Her trengs det økt kunnskap og ny teknologi, sier Per Hansson, leder for den nordiske arbeidsgruppen for landbruk og ekstremvær, som snart leverer inn sin sluttrapport.

Ministrenes “task force”

Arbeidsgruppen er del av en “task force” som skog- og landbruksministrene nedsatte i høst, da krisen var et faktum for nordisk landbruk.

Oppdraget var å kartlegge effektene og foreslå tiltak for å styrke beredskapen på kort sikt, og klimatilpasse landbruket på lengre sikt.  Snart foreligger det en rapport som beskriver krisens omfang og konsekvensene for landbrukerne og næringsmiddelindustrien.

Milliardtap rammet landbruket 

Den vil blant annet vise at dansk landbruk gikk glipp av 4–6 milliarder DKK og det svenske drøyt 6 milliarder SEK som følge av tørken i 2018.  Norge fikk reduserte inntekter og økte kostnader på rundt 3 milliarder NOK, og Finlands landbruk hadde det minst lønnsomme året siden 2000.

Dyrkingssesongen 2019 har begynt langt bedre for de fleste av bøndene i Norden enn fjorårets sesong. Men mange av dem lider fortsatt av følgene av ekstremsommeren 2018.  Mangelen på både grovfôr og såvarer kan påvirke lønnsomheten hos jordbrukere, dyreprodusenter og næringsmiddelindustri helt inn i år 2020, skriver arbeidsgruppen.

Økt klimabevissthet

Men den gode siden av saken, mener Per Hansson, er at krisen har hevet bevisstheten om klimaendringene på alle nivåer i landbrukssektoren, fra bøndene selv til næringsmiddelindustrien og regjeringene i Norden.  I fjor oppsto det spontant et nordisk samarbeid om grovfôreksport og inventering av de nordiske såvarelagrene. 

– Det innebærer at vi har betydelig bedre beredskap i år. Nettverk som ble etablert i fjor, står klare til å følge utviklingen i år, framfor alt på nasjonalt nivå, men også på nordisk.

Nye, motstandsdyktige plantesorter 

Sentralt for et klimatilpasset landbruk er også vekster som er bedre rustet dels for å klare perioder med varme og tørke, dels for å takle større nedbørsmengder og stormer. Arbeidsgruppen foreslår derfor at Nordforsk, NordGen og NKJ, Nordisk komité for landbruks- og matforskning, samler private og offentlige aktører innenfor planteforedling for å utvikle mer motstandsdyktige sorter.

Den nordiske arbeidsgruppen, som har bestått av representanter fra alle landenes landbruksdepartementer eller -myndigheter, foreslår også et permanent nordisk nettverk som kan samarbeide i krisetider og planlegge felles satsinger for å gjøre det nordiske landbruket mer motstandsdyktig.

– Det finnes mye kraft i å samle erfaringer og kompetanse fra de enkelte nordiske landene på denne måten, sier Per Hansson.

Her er tiltakene arbeidsgruppen foreslår: 

1. Utvikle klimasmarte vann- og dyrkingssystemer  2. Utvikle vekster tilpasset ekstremvær   3. Utvikle strategier for framtidige kriser ved ekstremvær  4. Nordisk kunnskapsutveksling mellom rådgivere  5. Permanent nordisk nettverk for landbruk og ekstremvær

Rapporten blir offentliggjort på norden.org samtidig som den blir presentert på neste landbruksministermøte 26. august 2019.