Naturbaserte løsninger

11.06.21 | Prosjekt
Foto af naturområde med træer
Fotograf
Anne Nygard - Unsplash.com
Det nordiske samarbeidet er et effektivt verktøy i ambisjonen om å gjøre de nordiske lande til den mest bærekraftige regionen i verden innen 2030. Som ledd i dette arbeidet har Nordisk ministerråd satt av 26 millioner kroner til et fireårig program om naturbaserte løsninger i Norden. Programmet består av fem prosjekter som skal løpe fra 2021 til 2024.

Informasjon

Formålet med programmet er å styrke kunnskapsbasen og samarbeidet mellom de nordiske landene om naturbaserte løsninger, restaurering, klimatiltak og blågrønn infrastruktur for å redusere drivhusgassutslipp og beskytte og forbedre biodiversiteten.

Naturbaserte løsninger vurderes som en sentral del av arbeidet for klima, miljø og biologisk mangfold, og utbyttet har mange fasetter. Naturbaserte løsninger kan for eksempel utgjøre bærekraftig bruk av areal og ressurser, beskyttelse og restaurering av sump og våtmark eller remeandrering eller åpning av bekker og elver.

Forskere mener at naturbaserte løsninger kan være nøkkelen til en tredjedel av reduksjonen av drivhusgasser som må til for å sikre at den globale oppvarmingen ikke overstiger de to gradene som beskrives i Paris-konvensjonen. Naturbaserte løsninger er også med på å redusere tapet av biologisk mangfold, og i tillegg er det bevist at disse løsningene har positiv innflytelse på flere samfunnsmesige forhold som f.eks. mat- og vannsikkerhet og menneskers trivsel.

Naturbaserte løsninger er inspirert og understøttet av naturen, de er kostnadseffektive og gir samtidig miljømessige, sosiale og økonomiske fordeler og hjelper til med å bygge opp motstandskraft. Naturbaserte løsninger gir mer – og mer forskjelligartet – natur og naturlige funksjoner og prosesser i byer og landskap gjennom lokalt tilpassede, ressurseffektive og systemiske inngrep.

Europakommisjonen

Samlet katalog over nordiske naturbaserte løsninger

De nordiske landene arbeider på ulike måter når det gjelder naturbaserte løsninger, og for å forhindre klimaendringer generelt. Men det er behov for å få et større bilde av hvilke prosjekter som er i gang, og hva de nordiske landene gjør for å bevare og gjenopprette naturlige økosystemer og støtte bærekraftig forbruk. Prosjektene i programmet spenner bredt, fra syntese over metoder og mekanismer, kost-/nytte-analyser og en katalog over nasjonalt og regionalt arbeid med naturbaserte løsninger. På denne måten kan de nordiske landene i enda høyere grad utveksle erfaringer og dele kunnskap.

De fem prosjektene

  1. Syntese om naturbaserte løsninger i et nordisk perspektiv. Kartlegging av naturbaserte løsninger på regionalt og nasjonalt plan i de nordiske landene.
  2. Nasjonale eksempler og tester. Karbonlagring, biodiversitet og klimatilpasning i de mest karbonrike naturtypene som for eksempel blå skog og myrer.
  3. Policy-utvikling og veiledning. Prosjektet er beregnet for nasjonal og regional administrasjon. Det vil gi en felles nordisk veiledning til hvordan landene kan følge opp og implementere arbeidet fra CBD med naturbaserte løsninger, og muligens hvordan det kan inngå i LULUCF-delen av ​​IPCC og Paris-avtalen.
  4. Veiledning og beste praksis. Utvikle veiledning om beste praksis og metoder for implementering av naturbaserte løsninger som kan fungere på tvers av de nordiske landene. Bruk av nasjonale eksempler til utvikling og tester for å finne de beste løsningene, utvikling av grønn infrastruktur, metoder og verktøy for optimale resultater for både klima og biodiversitet.
  5. NordGen: Bevaring av genetiske ressurser til klimatilpasning. Bevaring og dokumentasjon av nordiske genetiske ressurser med fokus på ville slektninger til dyrkede planter.

Om programmet

Umhvørvisstovan, miljøforvaltningen på Færøyene, koordinerer programmet på vegne av Nordisk ministerråd. En styringsgruppe sammensatt av medlemmer fra flere nordiske land med Norge i ledelsen har det daglige ansvaret. Og NordGen er ansvarlig for det femte prosjektet om Crop Wild Relatives, som er en naturbasert løsning for biodiversitet, klimaendringer og matsikkerhet.