Fullføring av den globale avtalen om biologisk mangfold – den nordiske tilnærmingen

IPBES Global Assessment (2019) sendte et tydelig budskap til verden om et tap av biologisk mangfold uten presedens. Vurderingen fremhevet endringer i bruken av land og hav, direkte eksploatering, klimaendringer, forurensning og invasive fremmede arter som de viktigste direkte driverne bak dette tapet. Den globale avtalen for naturen må adressere alle drivere for å føre naturen og dens bidrag til menneskene inn på bedringens vei.

I tillegg til naturvern og andre effektive vernetiltak bør betydningen av bærekraftig bruk vektlegges som et verktøy for å redusere truslene mot det biologiske mangfoldet. Utviklingen av bærekraftig bruk i sektorer som landbruk, havbruk og fiskeri basert på fornybare ressurser og forvaltning av land, ferskvann og hav er avgjørende. Innhøstingsnivåene og forvaltningspraksisene i disse sektorene må være bærekraftige.

I tillegg er det nødvendig å fokusere på vinn-vinn-løsninger for både biologisk mangfold og klima. Det er helt avgjørende å sikre det biologiske mangfoldet og økosystemer som regnskoger og mangroveskoger for å sikre en klimarobust utvikling. Naturbaserte løsninger beregnes ifølge IPBES å gi 37 prosent av reduksjonen i klimaendringer innen 2030, med sannsynlige fordeler også for det biologiske mangfoldet.

Som eksempel har urbefolkninger og lokalsamfunn forvaltet sitt land og hav på måter som er tilpasset lokale forhold, og som er forenlige med eller støtter bevaringen av biologisk mangfold, slik IPBES Global Assessment peker på.

Det er et presserende behov for en strukturert og integrert tilnærming til implementering av det globale rammeverket for biologisk mangfold på alle nivåer og i alle samfunnssektorer, herunder med tiltak og fremgangsmåter som forbedrer transparens og sammenlignbarhet mellom nasjonale tiltak og ambisjoner, overvåkning, rapportering og gjennomgang av implementeringen på nasjonalt og globalt nivå. Tilnærmingen bør være fremtidsrettet og føre til et felles løft for jevn fremgang slik at målene i rammeverket kan nås.

Vi nordiske klima- og miljøministere fra Sverige, Danmark, Norge, Finland, Island, Færøyene, Grønland og Åland:

Minner om den nordiske ministererklæringen om biologisk mangfold, hav og klima, vedtatt i Helsingfors 12. mai 2021, og Nordisk ministerråds visjon om at regionen bør bli verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030. Et grønt Norden er en av våre tre strategiske prioriteringer som fremmer innovasjon og samarbeid for bærekraftig bruk og konservering av naturarven vår;

Imøteser påfyllingsforhandlingene for GEF-8 og økt tildeling for biologisk mangfold med 36 prosent, som vil heve ambisjonsnivået og øke de økonomiske midlene til fremskritt mot de globale målene for rammeverket for biologisk mangfold;

Anerkjenner at det haster med integrerte endringstiltak for å stoppe og reversere tapet av biologisk mangfold gjennom bærekraftig forvaltning av land, ferskvann og hav;

Fremhever at naturbaserte løsninger kan spille en viktig rolle i å løse globale utfordringer som tapet av biologisk mangfold og nedbrytningen av økosystemer, og bidra til å redusere risikoen for katastrofer og klimaendringer, og til klimatilpasning;

Anerkjenner at sikkerhet med hensyn til besittelse av land og naturressurser, særlig for urbefolkninger og lokalsamfunn, er avgjørende for bevaring av biologisk mangfold og et bærekraftig inntektsgrunnlag;

Understreker betydningen av insentiver for landeiere og industri med hensyn til å bevare, vedlikeholde og bruke biologisk mangfold og gjenoppbygge økosystemfunksjoner på en bærekraftig måte som samtidig gir et bærekraftig inntektsgrunnlag og bidrar til å redusere klimaendringene;

Samtykker i å trappe opp tiltak for biologisk mangfold bredt i Norden gjennom bærekraftige forbruks- og produksjonstiltak, redusert mat- og plastavfall, friske hav, naturbaserte løsninger, finansiering av biologisk mangfold og promotering av menneskers inntektsgrunnlag, herunder det tradisjonelle inntektsgrunnlaget til urbefolkninger og lokalsamfunn;

Er også enige om å støtte globale tiltak for å beskytte og gjenopprette områder med et rikt biologisk mangfold som fanger og lagrer karbon, og forebygge og redusere effekten av naturkatastrofer for å håndtere koblinger mellom klima og biologisk mangfold;

Er videre enige om å oppskalere implementeringen av naturbaserte løsninger, som definert av FNs miljøforsamling, for å beskytte, bevare, gjenopprette, bærekraftig bruke og forvalte naturlige og modifiserte økosystemer på land, i ferskvann, ved kystene og i havet, for å håndtere sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringer effektivt og adaptivt, og samtidig skape fordeler for menneskers velbefinnende, økosystemtjenester og resiliens samt biologisk mangfold og dermed fremme de nordiske landenes ledende rolle i implementeringen av naturbaserte løsninger på tvers av grenser og regioner;

Fremmer måter som nordiske forbrukere kan gjøre sunne og bærekraftige valg på, med felles innsats relatert til bærekraftig forbruk der avfallet reduseres med minst halvparten, herunder matavfall, og eliminere overforbruk av naturressurser og styrke bærekraftig produksjon;

Imøteser fremskrittene som ble gjort på konferansen om biologisk mangfold i Geneve 14.–29. mars 2022, på det gjenopptatte 24. møtet i Det subsidiære organet for vitenskapelig og teknologisk rådgivning, det tredje møtet i Det subsidiære organet for gjennomføring, og det tredje møtet i arbeidsgruppen OEWG (Open Ended Working Group) om det globale rammeverket for biologisk mangfold (Post-2020 Global Biodiversity Framework);

Oppfordrer partene i konvensjonen om biologisk mangfold til å fullføre utkastet til det globale rammeverket for biologisk mangfold på det fjerde møtet i arbeidsgruppen OEWG i Nairobi i Kenya 21.–26. juni 2022 og vedta et ambisiøst og omskapende globalt rammeverk for biologisk mangfold på COP 15 (i Kunming i Kina), der det legges vekt på å:

• Vedta ambisiøse og målbare mål for biologisk mangfold i samsvar med de tre målene i konvensjonen;
• Fremheve urbefolkningenes og lokalsamfunnenes viktige rolle og bidrag som forvaltere av biologisk mangfold og sørge for at de kan delta fullt ut og effektivt i beslutningstakingen om biologisk mangfold;
• Dessuten respektere og sørge for rettighetene til urbefolkninger i samsvar med FNs erklæring om urfolks rettigheter;
• Redusere vårt globale økologiske fotavtrykk til et nivå som ligger godt innenfor planetens tåleevne;
• Mobilisere ressurser fra alle kilder for å oppnå målene i det globale rammeverket for biologisk mangfold og innføre effektive lovmessige og politiske tiltak som bidrar til at de kan nås, med en tilnærming basert på økosystemer, miljøvernprinsipper som er til fordel for det biologiske mangfoldet og menneskers helse og velbefinnende;
• Bringe offentlige og private pengestrømmer i linje med målene i det globale rammeverket for biologisk mangfold;
• Bevare minst 30 prosent av hav- og landområdene globalt, også ved bruk av andre effektive vernetiltak, innen 2030;
• Bærekraftig forvalte alle områder som brukes til landbruk, havbruk, fiskeri og skogbruk og andre utvinnings- og produksjonsaktiviteter;  
• Sørge for at alle land- og havområder globalt er gjenstand for integrert regional planlegging som omfatter biologisk mangfold;
• Forbedre integriteten og konnektiviteten til alle økosystemer og støtte friske, levedyktige og robuste populasjoner av alle hjemlige arter;
• Understreke at COP15 må enes om et ambisiøst mål for å sikre økt gjenoppbygging av forringede økosystemer i ferskvanns-, hav- og landområder, og anerkjenne at gjenoppbyggingen er avgjørende for at 2030-målene skal nås;
• Fremme snarlige nasjonale tiltak for å stoppe tapet av biologisk mangfold og styrke politiske tiltak for å innføre tiltak for biologisk mangfold i alle sektorer, og gjøre betydelige fremskritt innenfor kartlegging, eliminering, reformering, omdirigering eller endring av bruksområder for subsidier som skader det biologiske mangfoldet, på en rettferdig, effektiv og upartisk måte; 
• Vektlegge betydningen av menneskerettigheter og rettferdighet mellom generasjonene og anerkjenne yngre generasjoners rolle og deltakelse som pådrivere for endring;
• Understreke at et strukturert tilnærming til planlegging, overvåkning, rapportering og gennomgang med henblikk på å forbedre implementeringen av konvensjonen om biologisk mangfold bør være en del av det globale rammeverket for biologisk mangfold, herunder tiltak som skaper bedre transparens og sammenlignbarhet på nasjonalt og globalt nivå;

Er enige om å følge opp COP15 i Kunming blant annet ved å:

• Gjennomføre en analyse av resultatene av COP15, med vekt på hvordan implementeringen i Norden kan forbedres gjennom samarbeid på nordisk nivå;
• Raskt oppdatere de nasjonale strategiene og handlingsplanene for biologisk mangfold i samsvar med det globale rammeverket for biologisk mangfold;
• Fremme nordisk samarbeid for å sikre at naturbaserte løsninger med med sikring støtter sosiale, økonomiske og miljømessige dimensjoner gjennom kostnadseffektive tiltak;
• Øke kunnskapen og samarbeidet om hvordan klimaendringenes effekter innlemmes i den integrerte og økosystembaserte forvaltningen av havmiljøet. 
• Fremme arbeid med naturrelaterte avhengighetsforhold, risikovurdering og påvirkning i næringslivs- og finanssektoren gjennom blant annet rammeverk for informasjon, rapportering og risikohåndtering;
• Fremme og støtte urbefolkningenes og lokalsamfunnenes fulle og effektive deltakelse i implementeringen av det globale rammeverket for biologisk mangfold;
• Fremme og støtte den fulle og effektive deltakelsen til ungdom og andre interessenter i implementeringen av det globale rammeverket for biologisk mangfold;
• Styrke bevaringen og den bærekraftige forvaltningen av alle havområder;
• Stanse tapet av økosystemer ved kystene og i havet og øke deres omfang og forbedre deres tilstand, særlig kritiske økosystemer som mangroveskoger, sjøgressområder, saltmyrer, tareskoger, sanddyner, rev og dyptvannsøkosystemer.

Espen Barth Eide 

klima- og miljøvernminister, Norge

Annika Strandhäll

klima- og miljøvernminister, Sverige

Guðlaugur Þór Þórðarson

minister for miljø, energi og klima, Island

Lea Wermelin 

miljøvernminister, Danmark

Emma Kari

miljø- og klimaendringsminister, Finland

Kalistat Lund

minister for landbruk, selvforsyning, energi og miljø, Grønland

Magnus Rasmussen

miljø-, industri og handelsminister, Færøyene

Alfons Röblom

minister, Åland