Svensk statsborgerskap

Hvis du blir statsborger i Sverige, får du samme rettigheter som alle andre svenske statsborgere.

En stat kan gi visse spesielle rettigheter utelukkende til landets statsborgere og kan i et visst omfang forskjellsbehandle ikke-statsborgere i forhold til statsborgere, uten at det utgjør diskriminering. Det er for eksempel tillatt å bare gi statsborgere stemmerett ved parlamentsvalg.

De siste årene har det dessuten vist seg at land i spesielle situasjoner også kan stenge grensene og bare tillate at landets egne statsborgere kan reise inn i landet.

Det er forskjellige måter å bli svensk statsborger på – for eksempel ved fødsel, ved adopsjon, ved melding, ved søknad eller ved gjenerverv av statsborgerskap.

Under finner du informasjon om hvilke krav du må oppfylle og hva du må gjøre for å bli svensk statsborger i de enkelte situasjonene.

Svensk statsborgerskap ved fødselen

Det er foreldrenes statsborgerskap som avgjør hvilket statsborgerskap et barn får ved fødselen i Sverige – og i de andre nordiske landene.

Hvis barnet ditt har en svensk forelder og er født etter 1. april 2015, blir det automatisk svensk statsborger uansett hvor i verden det blir født.

Hvis barnet ditt er født før 1. april 2015 i et annet land enn Sverige og barnet har svensk far og utenlandsk mor og foreldrene ikke er gift med hverandre, blir ikke barnet automatisk svensk statsborger. For at barnet skal få svensk statsborgerskap, må barnets far levere inn melding om svensk statsborgerskap for barnet sitt.

Barnet kan også bli svensk statsborger ved legitimasjon, det vil si hvis foreldrene senere gifter seg med hverandre og barnet er under 18 år og ugift.

Hvis du er svensk statsborger og adopterer et barn som ikke har fylt 12 år, blir barnet automatisk svensk statsborger ved adopsjonen hvis barnet adopteres ved vedtak i Sverige eller i et annet nordisk land, hvis barnet er adoptert gjennom et utenlandsk adopsjonsvedtak som er godkjent i Sverige av Myndigheten för familjerätt och föräldraskapsstöd, eller hvis adopsjonen er gyldig i Sverige på grunn av loven.

Et barn som har fylt 12 år på adopsjonstidspunktet, kan bli svensk statsborger ved søknad.

Registrere svensk statsborgerskap når barnet ditt blir født i utlandet

Hvis du er svensk statsborger og fast bosatt i utlandet og barnet ditt blir født i det landet, skal ikke barnet folkeregistreres i Sverige fra fødselen. Det betyr at barnet ikke får svensk personnummer.

I stedet kan du registrere barnet med for- og etternavn ved navnesøknad for barn født i utlandet ved å sende inn skjemaet SKV 7750 til Skatteverket. Du finner skjemaet og annen informasjon som er verd å kjenne til som ny forelder, på Skatteverkets nettside.

Hvis du eller barnets andre forelder har statsborgerskap i et annet nordisk land og bor i Sverige når barnet blir født, må du kontakte det aktuelle landets ambassade i Sverige for å registrere dette landets statsborgerskap for barnet.

Ambassaden kan gi deg nøyaktig informasjon om hvordan du skal registrere barnet ditt som statsborger i det aktuelle nordiske landet samt eventuelt utstede dette landets pass til barnet ditt.

Du må ta med fødselsattest og vigselsattest, eller et bevis på foreldreskapet, hvis du og den andre forelderen ikke er gift.

Hvis du er statsborger i et nordisk land, kan du bli svensk statsborger enten ved melding (anmälan), ved søknad (ansökan) eller ved gjenerverv.

Hvis du av en eller annen grunn har blitt fritatt for eller har mistet det svenske statsborgerskapet ditt, kan du i noen tilfeller få det tilbake ved å foreta en melding til Länsstyrelsen der du bor.

Du finner informasjon om hvordan du kan gjernerverve det svenske statsborgerskapet, og hvilke skjemaer du må sende inn, på Migrationsverkets nettside.

Hvis du tidligere var statsborger i et annet nordisk land, men mistet statsborgerskapet da du ble svensk statsborger, kan du i visse tilfeller få tilbake det opprinnelige statsborgerskapet ditt.

Hvis du er statsborger i et land som ikke er nordisk, og vil bli svensk statsborger, må du søke om å bli svensk statsborger hos Migrationsverket.

Alle de nordiske landene tillater dobbelt statsborgerskap. Sverige tillot det fra 2001, Finland og Island fra 2003, Danmark fra 2015 og Norge fra 2020.

Det betyr at du i dag kan være statsborger i ett eller flere nordiske land samtidig. Får du statsborgerskap i et annet nordisk land, beholder du også det opprinnelige statsborgerskapet ditt.

Når du har dobbelt statsborgerskap, har du rett til å bestille pass i landene der du har statsborgerskap.

Du finner informasjon om priser og formelle krav for å bli statsborger og få pass på myndighetenes nettsider i de enkelte landene.

Alle nordiske land tillater også at et barn kan få flere statsborgerskap ved fødselen. De nordiske landene har imidlertid regler som gjør at barnet automatisk kan miste sitt statsborgerskap hvis barnet ikke har bodd i landet før fylte 22 år.

Rettigheter og plikter ved svensk statsborgerskap

Det medfører visse rettigheter og plikter å ha svensk statsborgerskap.

Det er bare personer med svensk statsborgerskap som har rett til å stemme ved og stille opp til riksdagsvalg.

Svenske statsborgere kan bli innkalt til verneplikt, få svensk pass og ha rett til konsulær bistand i utlandet.

Du må som utgangspunkt være svensk statsborger for å kunne representere Sverige i idrett.

Dessuten finnes det enkelte stillinger i offentlig sektor og innenfor politiet og forsvaret som krever at du er svensk statsborger.

Når det gjelder de fleste andre rettigheter og plikter, som for eksempel sosial sikring, rett til grunnskole og skatt, har statsborgerskap imidlertid ingen eller veldig begrenset betydning. Dette avhenger som regel av hvor du bor og/eller jobber.

Du finner mer informasjon om rettigheter og plikter ved svensk statsborgerskap på Migrationsverket nettside.

Ingen av de nordiske landene tar fra deg statsborgerskapet hvis du blir statsborger i et annet land. Du må heller ikke sende inn noen søknad til det “gamle landets” myndigheter for å beholde statsborgerskapet i det aktuelle landet.

Du har de samme rettigheter og plikter overfor de to statene som alle andre statsborgere i det enkelte land har. Hvis du er statsborger i flere land, er det opp til deg å vite hvilke rettigheter og plikter du har i det andre hjemlandet ditt.

Flere rettigheter

Blant fordelene ved dobbelt statsborgerskap kan nevnes retten til fri innreise i flere land, retten til å jobbe eller studere i flere land, retten til å overføre flere lands statsborgerskap til barna sine, retten til å eie fast eiendom i noen land og retten til å velge og bli valgt når det avholdes valg, i to eller flere land.

Du har en absolutt rett til å bo og jobbe i landene der du er statsborger, og du har stemmerett til det nasjonale parlamentsvalget (danske statsborgere må imidlertid bo i Danmark for å ha denne rettigheten). Du kan bli valgt inn i parlamentet, bli politi eller bli ansatt i militæret eller andre yrker som krever at du er statsborger i landet.

Du har rett til å ha flere pass – ett fra hvert land du er statsborger i. Husk alltid å reise inn og ut av et land med det samme passet.

Diplomatisk beskyttelse og verneplikt

Blant ulempene kan nevnes risikoen for manglende diplomatisk beskyttelse i det ene landet under opphold i det andre, verneplikt i flere land og risikoen for konflikter mellom familierettslovgivningen i flere land.

Som utgangspunkt har du krav på konsulær bistand og hjelp fra myndighetene i begge landene du er statsborger i. Det kan imidlertid være utfordrende for et lands myndigheter å yte bistand hvis du oppholder deg i det andre landet du også har statsborgerskap i.

Statsborgere i et nordisk land er vanligvis underlagt verneplikt i dette landet. Dobbeltstatsborgere kan selv velge å gjennomføre verneplikt i enten den ene eller begge statene de er statsborgere i.

Hvis du er statsborger i et land med verneplikt, kan du pålegges å avtjene verneplikt selv om du er bosatt i et annet land og har oppnådd ytterligere et statsborgerskap. Du kan derfor bli innkalt, for eksempel i forbindelse med et besøk i det andre statsborgerskapslandet. 

Imidlertid fastslår en internasjonal avtale 44/1968 at en person med dobbelt statsborgerskap skal avtjene verneplikten sin i landet der vedkommende er bosatt. Du er altså bare vernepliktig i staten du bor i, i henhold til den internasjonale avtalen som regulerer forholdet mellom verneplikt og statsborgerskap, og som Sverige har inngått med Danmark, Finland og Norge.