Det nordiske språksamarbeidet

Det er en forutsetning for å kunne kommunisere med hverandre at man har et felles språk å kommunisere på. Dansk, norsk og svensk er imidlertid så nært beslektet at språkbrukerne kan forstå hverandre på tvers av språkgrensene. Av historiske grunner har dansk en sterk posisjon som fremmedspråk på Island, mens svensk er et av de to offisielle språkene i Finland. Dansk har en sterk posisjon på Grønland og Færøyene på grunn av riksfellesskapet, mens svensk er offisielt språk på Åland.

Ansvaret for det nordiske språksamarbeidet er fordelt på to ministerråd. Hovedansvaret ligger hos Nordisk ministerråd for utdanning og forskning, mens Nordisk ministerråd for kultur har et sektoransvar. Det nordiske språkfellesskapet og målgruppen barn og unge er prioritert i begge ministerråds samarbeidsprogrammer. 

Språksamarbeidet reguleres primært av fire avtaler: Helsingforsavtalen, kulturavtalen og språkdeklarasjonen samt språkkonvensjonen.

Helsingforsavtalen slår fast at de nordiske landene skal tilstrebe å bevare og videreutvikle det gjensidige samarbeidet på de rettslige, kulturelle, sosiale og økonomiske områdene samt innenfor infrastruktur og miljøvern. Når det gjelder den gjensidige språkforståelse i Norden, legges det blant annet vekt på at "I alle de nordiske landene skal undervisningen og utdanningen i skolene i passende omfang omfatte undervisning i de andre nordiske landenes, herunder Færøyenes, Grønlands og Ålands, språk, kultur og alminnelige samfunnsforhold (…)".

Kulturavtalen bygger også på en målsetning om å styrke og intensivere samarbeidet landene imellom, i dette tilfellet på det kulturelle området. Avtalen skal bidra til å øke den samlede effekten av landenes investeringer i utdanning, forskning og annen kulturell virksomhet samt sikre landenes samarbeid om å videreutvikle det nordiske kulturfellesskapet – blant annet ved å "[…] fremme undervisningen i de andre nordiske landenes språk, kultur og samfunnsforhold […]". Den nåværende språkdeklarasjonen (Deklarasjon om nordisk språkpolitikk) ble underskrevet av de nordiske undervisnings- og kulturministrene på et felles møte i Stockholm i mai 2024 og erstattet en tidligere deklarasjon fra 2006. Målet med deklarasjonen er at den skal utgjøre grunnlaget for en overordnet, samlet, langsiktig og effektiv språkpolitikk i Norden. I henhold til deklarasjonen skal målsetningene følges opp av arbeidsprogram som fornyes regelmessig. Det nåværende arbeidsprogrammet er det første og gjelder for perioden 2025–2027. Programmet er utarbeidet av Nordisk ministerråd for utdanning og forskning og Nordisk ministerråd for kultur, og ministerrådets øvrige sektorer er inndratt for å oppnå målene i deklarasjonen. 

I tillegg til de øvrige avtalene finnes også den nordiske språkkonvensjonen. Konvensjonen trådte i kraft i 1987 og er juridisk bindende for alle fem nordiske land. Språkkonvensjonen henvender seg til regjeringene og skal bidra til å sikre at nordiske borgere skal kunne henvende seg til myndighetene i de andre nordiske landene på sitt eget språk i visse sammenhenger. Ansvaret for å følge opp og ivareta konvensjonens bestemmelser ligger hos den relevante myndigheten i hvert enkelt land, og de individuelle rettighetene ivaretas i kraft av den nasjonale lovgivningen.

Kulturaftalen bygger også på en målsætning om at styrke og intensivere samarbejdet landene imellem, i dette tilfælde på det kulturelle område. Aftalen skal bidrage til at øge den samlede effekt af landenes investeringer i uddannelse, forskning og anden kulturel virksomhed, samt sikre at landenes samarbejde om at videreudvikle det nordiske kulturfællesskab – blandt andet ved at "(…) fremme undervisningen i de andre nordiske landes sprog, kultur og samfundsforhold (…)".

Den nuværende sprogdeklaration (Deklaration om nordisk sprogpolitik) blev underskrevet af både de nordiske undervisnings- og kulturministre ved et fælles møde i Stockholm i maj 2024 og erstattede en tidligere deklaration fra 2006. Målet med deklarationen er, at den skal udgøre grundlaget for en overordnet, samlet, langsigtet og effektiv sprogpolitik i Norden. I henhold til deklarationen skal målsætningerne følges op af arbejdsprogrammer, som fornys regelmæssigt. Det nuværende arbejdsprogram er det første og gælder for perioden 2025-2027. Programmet er udarbejdet af Nordisk Ministerråd for Uddannelse og Forskning og Nordisk Ministerråd for Kultur i fællesskab med inddragelse af ministerrådets øvrige sektorer for at opnå målene i deklarationen. 

Ud over de øvrige aftaler findes også den nordiske sprogkonvention. Konventionen trådte i kraft i 1987 og er juridisk bindende for alle fem nordiske lande. Sprogkonventionen henvender sig til regeringerne og skal bidrage til at sikre, at nordiske borgere skal kunne henvende sig til myndighederne i de øvrige nordiske lande på deres eget sprog i visse sammenhænge. Ansvaret for at følge op på og varetage konventionens bestemmelser ligger hos den relevante myndighed i hvert enkelt land, og de individuelle rettigheder varetages i kraft af den nationale lovgivning.

Aktivitetene i det nordiske språksamarbeidet koordineres av Nordisk ministerråds sekretariat, og Embetsmannskomiteen for utdanning og forskning (EK-U) er styringsgruppe for samarbeidet. For å sikre at Nordens samfunnsbærende språk, nasjonale minoritetsspråk og tegnspråk utvikler seg og holder seg levende i en tid preget av digitalisering, støtter Nordisk ministerråd to nettverk: Nettverket for språknemndene i Norden og Det nordiske tegnspråknettverket.

Det finnes flere muligheter for å søke om støtte til språkrelaterte prosjekter i Norden.

Aktører i de nordiske og baltiske landene kan søke om støtte fra Nordplus-programmet. Det gjelder spesielt delprogrammet Nordplus Nordens Språk, men også de fire andre delprogrammene. Et spesielt fokus i Nordplus Nordens Språk er aktiviteter som styrker barn og unges språkforståelse i nordiske språk, primært i dansk, norsk og svensk. Dette inkluderer språkkurs for lærere, lærerstudenter og andre studenter på relevante høyere utdanninger.

Nordisk Kulturkontakt forvalter de ulike støtteprogrammene på kulturområdet. Flere av disse kan være relevante for språkprosjekter. Det gjelderKultur- og kunstprogrammet, som støtter nytenkende prosjekter av høy kvalitet, og Mobilitetsprogrammet, som yter støtte til samarbeidsprosjekter mellom de nordiske og baltiske landene.

Kultur- og språkprosjekter som direkte involverer barn og unge i planleggingen og gjennomføringen, kan dessuten søke midler fra NORDBUK eller VOLT.

Det kan også i noen tilfeller være relevant å søke om støtte til språkprosjekter hos Nordisk Kulturfond.