Avtale om kulturelt samarbeid

Vær oppmerksom på at denne teksten ikke er en offisiell versjon, og at den ikke skal brukes i juridisk sammenheng. Nordisk ministerråd tar ikke ansvar for eventuelle feil i teksten.

___________________

Avtale mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige om kulturelt samarbeid

Regjeringene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, som bygger på det nære kulturfellesskap i Norden, som legger stor vekt på det vidt forgrenede og omfattende samarbeid som finner sted under medvirkning av Nordisk råd og andre samarbeidsorganer, og som henviser til Samarbeidsavtalen mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige av 1962, er blitt enige om følgende:

Danmarks, Finlands, Islands, Norges og Sveriges regjeringer som den 15. mars 1971 har undertegnet avtalen mellom de nordiske land om kulturelt samarbeid, og som finner det formålstjenlig å foreta en endring i avtalen, er blitt enige om følgende:

Danmarks, Finlands, Islands, Norges og Sveriges regjeringer, som gjennom avtale av 13. juni 1983 endret avtalen av 15. mars 1971 mellom de nordiske land om kulturelt samarbeid, og som ønsker å effektivisere det nordiske samarbeids arbeidsformer er blitt enige om følgende:

Regjeringene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, som ved avtale av 13. juni 1983 og 6. mai 1985 har endret avtalen av 15. mars 1971 mellom de nordiske land om kulturelt samarbeide, og som finner det formålstjenlig å gjøre en endring i avtalen, er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Denne avtalen har til formål

• å styrke og intensivere kulturelt samarbeid i vid forstand mellom avtalepartene med sikte på å utvikle videre det nordiske kulturfellesskap, og å søke å øke den samlede effekt av landenes investeringer i utdanning, forskning og annen kulturell virksomhet gjennom felles planlegging, samordning, samvirke og arbeidsfordeling, samt

• å skape praktiske forutsetninger for et godt fungerende samarbeid.

Artikkel 2

Avtalens formål er også å skape grunnlag for en samordnet innsats i internasjonalt kulturelt samarbeid.

Artikkel 3

Samarbeidet på utdanningens område skal ta sikte på

a. utdanningens mål, innhold og midler,

b. utdanningssystemets struktur,

c. pedagogisk utviklingsarbeid.

Herunder skal avtalepartene

d. fremme undervisningen i de andre nordiske lands språk, kultur og samfunnsforhold,

e. øke mulighetene for at studerende og andre som hører hjemme i ett nordisk land kan utdanne seg og avlegge eksamener ved utdanningsinstitusjoner i de andre nordiske land,

f. innrette felles utdanning eller felles utdanningsinstitusjoner, særlig innenfor de mest avanserte eller spesialiserte utdanningsveier,

g. etablere gjensidig godkjenning av eksamener, deleksamener og prestasjonsbeskrivelser,

h. søke å samordne den offentlige utdanning som tar sikte på å gi kompetanse for bestemte yrker slik at den gir samme kompetanse i alle nordiske land,

i. søke å tilgodese ønsker fra borgere fra ett nordisk land som bor i annet nordisk land, om undervisning på vedkommendes morsmål.

Artikkel 4

Samarbeidet på forskningsområdet skal ta sikte på

a. informasjon om forskningsvirksomhet og forskningsresultater,

b. felles forskningsprosjekter,

c. felles forskningsinstitusjoner,

d. metoder og midler i forskningspolitikken,

e. forskningens organisatoriske struktur,

f. samordning mellom de nasjonale forskningsprogrammer.

Herunder skal avtalepartene

g. fremme avholdelse av symposier, konferanser og møter mellom forskere fra de nordiske land, samt felles vitenskapelig publiseringsvirksomhet,

h. søke å oppmuntre forskere og forskningsinstitusjoner fra to eller flere av de nordiske land til å sette i verk mer aktive samarbeidsformer og til felles utnyttelse av serlig kostbar eller svert spesiell apparatur.

Artikkel 5

Samarbeidet skal omfatte annen kulturell virksomhet i vid forstand og ta sikte på

a. målene for den allmenne kulturpolitikk, dens innhold og metoder,

b. kulturlivets institusjonelle, organisatoriske og finansielle forhold.

Avtalepartene skal herunder samarbeide om

c. kunstneriske og andre kulturelle utvekslinger mellom to eller flere av de nordiske land,

___

1 Ny ordlyd i punkt d. 1989/90.

d. virksomheten på medieområdet, som omfatter radio, tv, film, videogrammer og andre elektroniske medier - herunder produksjon og distribusjon - med hensyn til de kulturelle aspektene,

virksomheten innenfor arkiver, biblioteker, muséer samt annen kulturell formidlingsvirksomhet, virksomheten på kulturvernområdet,

e. å fremme virksomheten innenfor foreninger og organisasjoner med allmennkulturelle formål, herunder også ungdoms- og idrettsarbeid,

f. å tilrettelegge vilkårene for skapende og utøvende virksomhet innenfor alle kunstarter,

g. å fremme kunstnernes og kulturarbeidernes muligheter for virksomhet i de nordiske land.

Artikkel 6

Avtalepartene skal arbeide for felles opptreden i internasjonal sammenheng innenfor der områder som denne avtalen omfatter, og samarbeide om

a. å spre informasjon om de nordiske lands kulturliv, og

b. å oppnå felles eller samordnet stillingtagen i internasjonalt kulturelt samarbeid.

Det kan treffes beslutning om felles representasjon i forbindelse med deltaking i internasjonalt kulturelt samarbeid.

Artikkel 7

Samarbeidet skal omfatte informasjons- og dokumentasjonsvirksomhet innenfor de felter som omfattes av avtalens artikler 3, 4, 5 og 6.

Artikkel 8

Samarbeidet skjer gjennom Nordisk ministerråd, som er opprettet ved Samarbeidsavtalen mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige av 1962 med senere endringer, gjennom nordiske ministermøter, gjennom de organer som blir opprettet etter denne avtalen samt direkte gjennom vedkommende myndigheter i de nordiske land.

Samarbeidet etter denne avtalen finner sted under medvirkning av Nordisk råd.

Artikkel 9

Ministerrådet (kultur- og undervisningsministrene) fatter de beslutninger som kreves for å virkeliggjøre avtalens siktemål.

2 Ny ordlyd 1985.

Artikkel 10

Som et ledd i gjennomføringen av denne avtale opprettes en embetsmannskomité for nordisk kulturelt samarbeid.

Ministerrådet oppnevner komitéen og arbeidsgrupper for særskilte oppgaver.

2 Ny ordlyd 1985.

Artikkel 11

Embetsmannskomiteen har et regjeringsoppnevnt medlem fra hvert land. Embetsmenn fra Færøyene, Grønland og Åland kan delta i komiteens møter.

Embetsmannskomiteen forbereder Ministerrådets arbeid og utfører de oppdrag som Ministerrådet pålegger komiteen, eller som den får fullmakt av Ministerrådet til å avgjøre.

Ministerrådet fastsetter embetsmannskomiteens forretningsorden.

3 Ny ordlyd 1983.

Artikkel 12

Nordisk Ministerråds sekretariat bistår ministerrådet og embetsmannskomitéen.

Det kan etter ministerrådets beslutning bistå andre nordiske samarbeidsorganer.

3 Ny ordlyd 1983.

Artikkel 13

For å oppnå et tilfredsstillende samvirke mellom samarbeidsorganene og vedkommende myndigheter i de enkelte land forplikter avtalepartene seg til nasjonalt å sørge for at arbeidet med samarbeidsspørsmål som faller under denne avtalen, blir effektivt organisert.

Artikkel 14

Hver avtalepart bør i Ministerrådet, ved andre ministermøter eller i embetsmannskomitéen søke samråd med de andre avtalepartene før den treffer beslutninger av vesentlig betydning på områder som denne avtalen omfatter.

Artikkel 15

Samarbeidet finansieres gjennom ministerrådets budsjett, som nevnt i artikkel 64 i samarbeidsavtalen mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige med senere endringer.

Ministerrådet lar utarbeide budsjettforslåg og fatter beslutning om fordelingen av midler for de felles institusjoner, programmer og øvrig virksomhet innenfor den totalramme som inngår som en del av det felles nordiske budsjett.

2 Ny ordlyd 1985.

Artikkel 16

Denne avtalen skal ratifiseres og ratifikasjonsdokumentene snarest mulig deponeres i det finske utenriksministerium.

Avtalen skal deponeres i det finske utenriksministerium som sender bekreftede avskrifter til hver av avtalepartene.

Avtalen trer i kraft første dag i den måned som følger etter den dag da samtlige avtaleparters ratifikasjonsdokumenter er deponert.

4 Artikler 16-19 i avtalen utgår og de opprinnelige artikler 20-22 får numrene 16-18 i henhold til endringsavtalen fra 1985.

Artikkel 17

Ønsker noen av avtalepartene å si opp avtalen, skal skriftlig melding om dette sendes den finske regjering, som straks skal underrette de andre avtalepartene herom og om hvilken dag meldingen ble mottatt.

Avtalen slutter å gjelde ved utgangen av det kalenderår da den er oppsagt av noen av avtalepartene såfremt oppsigelse er mottatt av den finske regjering senest 30. juni, og ellers ved utgangen av det nest følgende kalenderår.

Artikkel 18

Etter at melding om oppsigelse er mottatt, skal det finne sted samråd mellom santlige avtaleparter om avvikling av de rettigheter og forpliktelser som avtalepartene hadde etter avtalen.

[- - -]

Denne avtale trer i kraft tretti dager etter den dag samtlige parter har meddelt Finlands utenriksdepartement at de har godkjent avtalen.

Finlands utenriksdepartement underretter de øvrige parter om mottakelsen av disse meddelelser og om tidspunktet for avtalens ikrafttreden.

Originaleksemplaret til denne avtale deponeres i Finlands utenriksdepartement, som tilstiller de øvrige partene bekreftede kopier av denne.

Til bekreftelse av dette har de undertegnede befullmektigede representanter undertegnet denne avtale.

Utferdiget i København den 15. september 1989 i ett eksemplar på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, som alle har samme gyldighet.

[- - -]

_________________