Nordisk ministerråd

Integrering gjennom digitalisering – prosjektet CBDS-Study

Fotograf

Johannes Jansson/norden.or

En kort presentasjon av et banebrytende fireårig prosjekt som skal koble sammen høyere utdanningsinstitusjoner digitalt for å gjøre det lettere for nordisk-baltiske studenter å studere utenlands.

For innbyggere i Norden og Baltikum bør det være like naturlig å studere utenlands som å ta en utdanning hjemme. Tidlige internasjonale erfaringer fremmer en felles nordisk identitet og bygger langsiktige nettverk.

Mobiliteten over grensene har skutt fart. En studie Nordisk ministerråd (NMR) gjennomførte i 2019, rapporterte en økning på 60 % i sysselsetting på tvers av grensen mellom Sverige og Danmark fra 2005 til 2015. Mer enn 300 000 nordiske statsborgere lever eller jobber i et annet nordisk land, blant dem 8500 studenter. Til tross for midlertidige tilbakeslag, som grensestengingen under Covid 19-pandemien, forventes det at mobilitetstrenden vil vokse.

NMRs visjon er at Norden skal være verdens mest integrerte region i 2030. Å oppnå dette målet forutsetter knirkefri utveksling av persondata, for eksempel vitnemål, på tvers av grensene til tross for ulike nasjonale reguleringer.

Finland tar initiativet

For å møte denne utfordringen har NMR gitt seg i kast med en langsiktig strategisk prosess der rådet finansierer flere prosjekter som fremmer løsninger for bedre tverrnasjonal datakommunikasjon og interoperabilitet mellom lokale digitale plattformer og tjenester. Under Finlands presidentskap for Nordisk råd i 2021 lanserte landet et programkonsept med tittelen “World’s Smoothest Cross-Border Mobility and Daily Life Through Digitalisation”.

En av de tre største pakkene i det finske presidentskapsprogrammet var prosjektet “Improved Cross-Border Digital Services for Studying Abroad in The Nordic and Baltic Countries”, gjerne forkortet CBDS-studien. Prosjektet fokuserte på det ytterst praktiske problemet med sikker internasjonal digital overføring av utdanningsvitnemål mellom universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner.

CBDS-studien ble delegert til Utbildningsstyrelsen i Finland og betrodd prosjektleder Riikka Rissanen og spesialist Petteri Pulli. Duoen avsluttet det fireårige prosjektet i desember 2024.

“Resultatene av dette prosjektet har støttet studenter og studieadministrasjoner ved å fremme enklere og tryggere interoperable digitale tjenester, spesielt i harmoniserte prosesser for studentmobilitet. Vi tror også “Baseline Study” og “Handbook of Cross-Border Data Exchange of Educational Credentials” byr på verdifulle kunnskapsbaser for lokale myndigheter og beslektede initiativer”, sier Pulli og Rissanen.

”Innbyggerne forventer det allerede”

Fotograf

CBDS-Study Project

1. Samarbeid med initiativer på EU-nivå
CBDS-Study har støttet EU-prosjekter som Digital Credentials for Europe (DC4U) og Once-Only Technical System (OOTS), som fremmer trygg utveksling av dokumenter over grensene.

2. Statstjenestepersoner
Prosjektet har sysselsatt tjenestepersoner på departementsnivå, spesielt i Finland, Estland og Latvia. Dette fremmer langsiktig engasjement.

3. Fagfolk innen databaser og registre
Samarbeid med nasjonale IT-tilbydere som Finlands IT Centre for Science (CSC) bidro til å forbedre datainteroperabilitet. Kimmo Rautio fra CSC uttaler:

“Prosjektet CBDS-Study har arbeidet med interessenter med ansvar for å utvikle eksisterende og nye databaser, tjenester og registre for studiedata. Prosjektet har vært en påvirker og pådriver for alle aktører og aktiviteter. Prosjektets bidrag har i vesentlig grad støttet interoperabiliteten for studiedata mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Baltikum og Norden.”

4. Løsningsleverandører
CBDS-Study utvidet bruken av plattformen EMREX og forenklet utveksling av internasjonale studentdata.

“EMREX’ brukergruppe og hovedstyre er veldig fornøyd med arbeidet som er utført i prosjektet CBDS-Study. De har vært en viktig forkjemper for EMREX-systemet, og arbeidet har gitt merkbare resultater. Vi har nå to nye EMREX-medlemmer med datakilder og klienter, og det er litt av en prestasjon!” sier lederen av EMREX’ brukergruppekomité, Tor Fridell fra Linköpings universitet. Han fortsetter:

“I tillegg har prosjektet levert en velskrevet håndbok for parter som er interessert i å bli med i EMREX-nettverket, og det vil bli veldig nyttig for oss. EMREX’ hovedstyre vil rette en oppriktig takk til prosjektet og ikke minst prosjektledelsen.”

5. Lokale prosesseiere ved utdanningsinstitusjoner
Prosjektet har fremmet standardiserte administrative prosesser, og dette har styrket internasjonal kompatibilitet.

6. Studenter
Sist, men ikke minst har studentene nytte av effektiviserte karakteroverføringer som reduserer administrativt stress og personlig byråkratisk ansvar. Dette kan stimulere flere unge til å studere utenlands.

Veien videre

For å oppnå et enhetlig tverrnasjonalt dataøkosystem, anbefaler CBDS-Study-prosjektet videre forskning, skolering av interessenter og tilpassing av politikk. De understreker behovet for ytterligere analyser av kostnader og nytte av initiativer for utvidet datautveksling, spesielt på områder som befolkningsdata, som vil kunne støtte ytterligere digitale tjenester som identifisering, helsevesen og skattedata.

Prosjektet anbefaler også land og overnasjonale organisasjoner å engasjere seg i å utvikle nye internasjonale avtaler for å harmonisere praksiser for datadeling og ta tak i gjenstående juridiske uklarheter. Dette er avgjørende for å skape felles bærekraftige datautvekslingssystemer som kan takle framtidige utfordringer.

Ved å styrke nettverket mellom myndigheter og andre sentrale interessenter har prosjektet vårt lagt til rette for nærmere samarbeid om utveksling av utdanningsdata i det nordisk-baltiske området i framtiden.

Riikka Rissanen

Den første fasen av prosjektet CBDS-Study tok slutt i desember 2024 og har munnet ut i et engasjement for en digitalt sammenhengende og velfungerende framtid for innbyggere i hele den nordisk-baltiske regionen. Alle som har vært involvert, håper at det vesentlige grunnarbeidet som er gjort når det gjelder tekniske, juridiske og organisatoriske hindringer – og hvordan de kan fjernes – vil være til god nytte framover. Som nøkkelpersonene Rissanen og Pulli konkluderer:

“Ved å styrke nettverket mellom myndigheter og andre sentrale interessenter har prosjektet vårt lagt til rette for nærmere samarbeid om utveksling av utdanningsdata i det nordisk-baltiske området i framtiden.”