Konkret plan skal gi enda mer relevant samarbeid

Handlingsplanen styrer samarbeidet i en mer klima- og bærekrafttilpasset retning enn tidligere.

Digitaliseringens muligheter framheves blant annet innenfor forskning og utdanning og på innovasjons- og helseområdet. En målsetning er også at digitale løsninger skal bidra til mobiliteten i regionen. 

Den grønne omstillingen av samfunnet vårt er en helt avgjørende del av visjonen for det nordiske samarbeidet, Visjon 2030, sier Danmarks nordiske samarbeidsminister Mogens Jensen, som ledet møtet. En effektiv omstilling forutsetter samarbeid på tvers av sektorene og mellom offentlige og private aktører i Norden, konstaterer han.

– Vi vil gjerne gjøre vårt for at vi i Norden skal se nøyere på hvordan vi kan støtte områder som en grønn transport- og byggesektor, mer bærekraftige offentlige anskaffelser og mer bærekraftig tekstilproduksjon, sier Mogens Jensen. – Vi har også fokus på den nordiske naturen og kommer også til å utrede blant annet hvordan vi sammen kan støtte opp om en reduksjon av avfall i havet og satse på naturbaserte klimaløsninger.

I forberedelsesprosessen har framfor alt kultursektoren uttrykt bekymring for hvordan omprioriteringene som nå gjøres, vil ramme kultursamarbeidet.

Omprioriteringene påvirker budsjettene på kultur- og utdanningsområdene, men de kommer til å være blant samarbeidets viktigste områder framover. 

– Jeg er den første til å understreke kultur- og språksamarbeidets betydning også i fortsettelsen, sier Mogens Jensen. – Blant prosjektene har vi Nordplus, Nordisk ministerråds støtteprogram for livslang læring og mobilitet, og en videreføring av Norden i skolen, nevner han. 

– Våre kulturinstitusjoner har også en sentral rolle som formidlere av nordisk kultur og kunst, både for unge og eldre, fortsetter han.   

Handlingsplanen er strukturert ut fra tre strategiske tyngdepunktområder: et grønt Norden, et konkurransedyktig Norden og et sosialt bærekraftig Norden. I tillegg til den gjennomgående vektleggingen av bærekraft skal likestilling og et barne- og ungdomsperspektiv gjennomsyre alle deler av det nordiske samarbeidet i strategiperioden. I handlingsplanen har man også oppmuntret spesielt til tverrsektorielle satsinger. 

Nordisk ministerråds generalsekretær Paula Lehtomäki konstaterer at handlingsplanen er et verktøy for å kommunisere, følge opp og utvikle de viktigste satsingene i samarbeidet. Hun er spesielt fornøyd med at handlingsplanen er så konkret. Lehtomäki nevner noen eksempler fra det grønne området:

– Vi har blant annet flere satsinger på klimavennlig energiutvikling. Biodiversitet er en annen prioritering: Vi skal utvikle mat- og fôrplanter som er mer motstandsdyktige mot ekstremvær og klimaendringer. En ekstra satsing på den nordiske miljømerkingen Svanen skal også gjøre det lettere for nordboerne å velge miljø- og klimavennlige alternativer. 

En av hjørnesteinene i det nordiske samarbeidet er mobiliteten i regionen. 

– Arbeidet for å gjøre Norden til en enda mer integrert region er selvfølgelig høyprioritert, sier Paula Lehtomäki.

Mogens Jensen fortsetter:

– Ut fra innspillene vi har fått fra sivilsamfunnet, vet vi at både unge og eldre innbyggere i Norden virkelig regner med at vi skal fokusere på å bedre mobiliteten. Vi kommer til å øke satsingene for at offentlige digitale tjenester skal kunne brukes over grensene, slik at det blir lettere å drive bedrift, studere og jobbe i et annet nordisk land. 

I helheten som ble godkjent, inngår også et krav om kontinuerlig oppfølging av arbeidet. Oppfølgingen er samtidig en måte å sikre relevansen i samarbeidet på. Selv om handlingsplanen er tenkt å styre virksomheten i fire år, må samarbeidet være fleksibelt og kunne justeres etter endrede forutsetninger. Det viser ikke minst covid-19-krisen og de omveltende utfordringene som har fulgt i kjølvannet av den. 

– Konsekvensene av pandemien påvirker naturligvis samarbeidet på de fleste områder de neste årene, konstaterer Mogens Jensen. – Vi reserverer for eksempel ressurser for å oppnå en bedre felles håndtering av kriser, som pandemier.

Handlingsplanen for det nordiske samarbeidet trer i kraft etter at den er behandlet og godkjent også av Nordisk råd. Rådet behandler planen i løpet av sesjonsuka i oktober.