Krisen kan bli en ny vår for plattformarbeid i Norden

I begynnelsen av pandemien ble det folketomt i gatene i de nordiske storbyene – med unntak av alle sykkelbudene med store, vatterte ryggsekker som leverte mat hjem til folk. På ryggsekkene sto det Foodora, Wolt og Uber Eats – navn på plattformbedrifter som har matleveranser som nisje.

I løpet av et par måneders nedstengning vokste bedriftene raskt og ropte etter flere matleverandører.  Samtidig økte debatten om matbudenes sikkerhet og deres muligheter for godtgjørelse hvis de ble syke.

Plattformøkonomien beskrives iblant som en innovativ og dynamisk tjenestesektor som kan tilby nye inntektskilder og muligheter for entreprenørskap og fleksibelt arbeid.

Men det innovative og fleksible har også en bakside.

– Krisen har illustrert risikoer og usikkerhet knyttet til plattformarbeidet. De som tar slike oppdrag, ses ofte som selvstendig næringsdrivende. Dermed har de ikke samme rett som ansatte til sykelønn, dagpenger og godt arbeidsmiljø, sier Sigurd Oppegaard, arbeidslivsforsker hos Fafo og doktorgradsstipendiat i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Sammen med et lag nordiske forskere har han nettopp publisert rapporten:

Den handler om hvordan plattformarbeidet har utviklet seg i Norden det siste tiåret, og hvordan det utfordrer den nordiske arbeidslivsmodellen og trygghetssystemene.

Mens de ferdigstilte rapporten, fulgte forskerne med stor spenning den internasjonale debatten om plattformarbeidernes rettigheter under pandemien.

Det har handlet om smittevern for Uber-sjåførene, renholderne og matbudene, men også den økonomiske sikkerheten for de høyt utdannede frilansskribentene og oversetterne som plutselig fikk redusert etterspørsel – men ofte uten rett til dagpenger.  

Det finnes plattformer for å koble kunder med tjenester i både høy- og lavkvalifiserte bransjer.  

De første plattformene dukket opp i kjølvannet av den globale finanskrisen 2007–2008. Til tross for at plattformer som Uber, Hilfr og Foodora har eksistert i Norden et drøyt tiår, er de fortsatt et marginalt fenomen her.

Samtidig som plattformøkonomien vokser i hele verden, regner forskerne med at mellom 0,3 og 2,5 prosent av den arbeidsføre befolkningen i Norden har jobbet på plattformer det siste året.  

– Høy sysselsetting og et velordnet arbeidsmarked har hindret plattformøkonomien i å vokse. For de aller fleste er en fast jobb i en vanlig næring mer attraktiv enn å gå til plattformene. Men en langvarig økonomisk krise og høy arbeidsledighet kan skape en ny vår for plattformarbeidet, sier Sigurd Oppegaard.

Men også uten å vite sikkert hva som kommer til å skje framover, synes forskerne det er viktig for de nordiske landene å regulere plattformarbeidet så det ikke fører til sosial dumping, usikre ansettelser og skatteflukt.

Ennå har vi ingen rettssaker i Norden som har klargjort om plattformarbeidere er ansatte eller selvstendige, og hvilke kollektive rettigheter de har.

Plattformbedriftene tar det ofte for gitt at oppdragstakerne er selvstendig næringsdrivende som selv må ta ansvar for feriepenger, sykelønn og pensjon. Oppdragstakerne risikerer å havne i en situasjon med svakere rettigheter enn om de hadde vært ansatt.

Plattformbedriftene ser seg ikke som arbeidsgivere som motparten kan forhandle lønn og vilkår med. De bestemmes av logaritmene på den digitale plattformen.

– De nordiske myndighetene og partene har hatt innstillingen “vent og se”. Men selv om plattformarbeidet fortsatt er et marginalt fenomen i Norden, samler det og konkretiserer mange av de sterke trendene vi ser på arbeidsmarkedet, som digitalisering og nye ansettelsesformer. Derfor er det viktig at myndighetene og fagforeningene svarer med krav om gode arbeidsvilkår. Kanskje kommer koronakrisen og en potensiell vekst i plattformøkonomien til å presse fram slike svar, sier Sigurd Oppegaard.

Plattformøkonomien ser foreløpig ikke ut til å ha vært noen stor trussel mot den nordiske modellen, selv om den ifølge forskerne har skapt ytterligere usikkerhet i bransjer som allerede preges av lav lønn, dårligere arbeidsvilkår, høyere andel selvstendige og lavere andel kollektiv organisering – som drosje- og varetransportnæringen samt renholdsbransjen.

Tvert imot ser den nordiske modellen ut til å ha avskrekket og “temmet” plattformbedriftene. Til tross for store vanskeligheter med å føye plattformbedriftene inn i trepartsmodellen, har nå både norske Foodora og danske Hilfr inngått kollektivavtaler med sine matbud respektive renholdsarbeidere. Forskerne ser tendenser både til at plattformene presser den nordiske modellen, og til at den nordiske modellen temmer plattformene.

Avtalen med Hilfr innebærer at renholderne kan bli arbeidstakere etter 100 timers arbeid gjennom plattformen og har rett til sykelønn, feriepenger og pensjonsytelser.

Den norske Foodora-avtalen regulerer lønnsøkninger og godtgjørelse for arbeidsklær og utrustning.

– Disse avtalene viser at visse plattformbedrifter prøver å tilpasse seg til den nordiske modellen. Det gjenstår å se om dette er en midlertidig varemerkestrategi for å øke plattformenes troverdighet blant forbrukere og politikere, eller om plattformene er temmet på ordentlig, skriver forskerne.  

• Les mer om rapporten i tidsskriftet Arbetsliv i Norden: Så gick det när Uber mötte Norden
• Rapporten blir lansert i Oslo 23. juni med et seminar: "Plattformarbeid i de nordiske modellene – før og etter korona". Seminaret kan følges direkte. Strømmelenke kommer. 
• ”Platform work in the Nordic models: Issues, cases and responses” er en delrapport i et stort forskningsprosjekt som ble lansert av de nordiske arbeidsmarkedsministrene i 2017.
• Forskningsprojektet heter “Future of Work: Opportunities and Challenges for the Nordic Models”  
• 25 forskere fra sju nordiske universiteter er involvert i prosjektet, som ledes av norskae Fafo.
• Sluttrapport kommer høsten 2020.