Nordisk råds miljøpris fyller 30 år
Miljøprisen sætter i år fokus på civilsamfundets bidrag till den grønne omstilling.
Nordisk råds miljøpris ble delt ut for første gang i 1995.
Med årets tema Sivilsamfunnets grønne bidrag fokuserer Nordisk råds miljøpris på hvor viktig det er at befolkningen er engasjert i den grønne omstillingen.
“Et aktivt og engasjert sivilsamfunn er en forutsetning for det grønne skiftet og avgjørende for at vi kan skape nødvendige forbedringer for naturen og miljøet vårt”, sier Anna Jöborn, leder for bedømmingskomiteen for Nordisk råds miljøpris.
"Nordisk råds miljøpris har i 30 år løftet fram initiativer som støtter opp under en bærekraftig utvikling i regionen vår. I takt med at klima- og miljøutfordringene blir mer og mer håndgripelige, er det stadig viktigere at vi jobber sammen om å finne felles løsninger", fortsetter hun.
I tillegg til å være årets tema ligger sivilsamfunnets engasjement i prisens kjerne, ettersom alle kan innstille kandidater til prisen. Miljøprisen administreres av Nordens hus i Reykjavík og er på 300 000 danske kroner.
Sivilsamfunnsengasjement – et initiativ som aktiviserer befolkningen i det grønne skiftet
Hvis ikke befolkningen engasjerer seg i natur- og miljøspørsmål, vil det være veldig vanskelig å skape en bærekraftig framtid. Alle samfunnsaktører må inkluderes for å motvirke klimaendringene, gjennomføre det grønne skiftet og ta de nødvendige skrittene for å beskytte, forvalte og gjenopprette økosystemene våre.
Når samfunnet står samlet og arbeider mot et felles mål, kan vi oppnå betydelige framskritt på kort tid. Og tiden er avgjørende når det gjelder miljø- og naturvern og det grønne skiftet – vi må skape forbedringer raskt. Dette kan vi bare oppnå med et aktivt og engasjert sivilsamfunn.
Engasjementet i befolkningen kan ta mange former, fra deltakelse i lokale foreninger og organisasjoner til individuelle initiativer som fremmer bærekraft og miljøbevissthet. Atferdsendringer kan ha stor betydning for å utvikle en mer bærekraftig framtid.
Det finnes allerede mange eksempler på borgerdrevet vitenskap, der vanlige mennesker bidrar til vitenskapelige undersøkelser, også kjent som “citizen science”. Eksempler er fugle- og sommerfuglobservasjoner og bekjempelse av invasive arter. Disse initiativene er ikke bare viktige for datainnsamling, men også for å øke bevisstheten og engasjementet i befolkningen.
Tidligere prismottakere
Første gang prisen ble utdelt, gikk den til den svenske forskeren Torleif Ingelög for hans bidrag til en bedre bevaring av det biologiske mangfoldet i landbruk og skogbruk. Siden har prisen blitt delt ut i alt 30 ganger, til alt fra friluftsforeninger til en hotellkjede, tre banker, miljøorganisasjoner, flere oppstartsbedrifter, et energiselskap og en lang rekke nordiske forskere. I 2019 ble prisen tildelt Greta Thunberg fra Sverige, som i protest mot manglende klimahandling valgte å ikke ta imot prisen.
Slik finnes vinneren
Vinneren av Nordisk råds miljøpris finnes gjennom en prosess i tre trinn:
- Alle kan sende inn forslag til kandidater
- De nasjonale bedømmingskomiteene nominerer 1–2 kandidater
- Bedømmingskomiteen møtes og velger en vinner
Årets nominerte offentliggjøres 27. juni under Almedalsveckan i Sverige. Vinneren mottar prisstatuetten under en seremoni på Nordisk råds sesjon i Stockholm i oktober 2025.
Innstill en kandidat til Nordisk råds miljøpris 2025
Alle kan innstille kandidater til Nordisk råds miljøpris. Tidsfrist for nomineringer er onsdag 30. april. Nordisk råds miljøpris gis til en nordisk organisasjon, virksomhet eller person som på en forbilledlig måte har greid å integrere respekten for miljøet i sine aktiviteter eller i sitt arbeid, eller som på annet vis har gjort en ekstraordinær innsats for miljøet. Sammen med æren følger 300 000 danske kroner.
