Oppskriften på økt arbeidsdeltakelse: Utdanning, rehabilitering og samarbeid

Oppsummert konkluderer rapporten med at selv om én løsning ikke fungerer for alle, er en blanding av utdanning, arbeidsmarkedstiltak, rehabilitering og tverrsektoriell koordinering nøkkelen til å forbedre jobbmulighetene for utsatte grupper. Funnene gir et viktig grunnlag for politikere som søker forskningsbaserte tilnærminger for å redusere arbeidsledigheten blant de mest sårbare i samfunnet.

Rapporten viser at én løsning ikke fungerer for alle når det gjelder å få folk i jobb. Ulike grupper møter forskjellige hindringer, og det krever tilpassede tiltak. For eksempel har personer med fysiske helseproblemer større nytte av vanlig utdanning, mens de med psykiske utfordringer trenger andre typer tiltak, som rehabilitering og gradvis tilbakeføring til arbeid.

Fordi utfordringene er så komplekse, trenger man helhetlige løsninger. Manglende ressurser i hverdagen kan svekke effekten av arbeidsmarkedstiltak, spesielt for unge. Derfor er det viktig at politiske programmer tar hensyn til hele livssituasjonen til folk og adresserer de største utfordringene i en tilpasset rekkefølge.

Utdanning og arbeidsmarkedstiltak er sentrale verktøy for å få flere i jobb. Selv om veiledning og rådgivning gir varierende resultater, blir arbeidsmarkedstiltak sett på som svært effektive, særlig for unge med helseproblemer. Imidlertid er slike tiltak mindre effektive for innvandrere, da de ofte går på bekostning av nødvendig språkopplæring. Dette tyder på at det kan være bedre å gi språkopplæring før man gir arbeidserfaring til innvandrere.

For personer med fysiske helseproblemer har vanlig utdanning en positiv effekt på jobbmulighetene, mens det er mer utfordrende for dem med psykiske helseproblemer. Saksbehandlere understreker også viktigheten av at folk er motiverte og i stand til å gjennomføre utdanningsløpene.

Rehabilitering og forebygging er også viktige tiltak for å få flere i arbeid. Rehabiliterende tiltak, som gradvis tilbakeføring til jobb, viser gode resultater for folk som har vært sykemeldt. Derimot er tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak mindre effektive for denne gruppen, noe som understreker viktigheten av skreddersydde og tverrfaglige løsninger.

Selv om det er økende interesse for forebyggende tiltak, som bruk av profilering for å vurdere arbeidslediges behov, er det fortsatt lite forskning på dette. Likevel øker potensialet for slike tiltak med ny teknologi, som kunstig intelligens.

Til tross for den omfattende gjennomgangen av ulike tiltak, peker rapporten på at det fortsatt er store kunnskapshull, spesielt når det gjelder kompensasjonstiltak og tiltak rettet mot bedrifter. For eksempel er det forsket lite på tilrettelegging på arbeidsplassen, som hjelper personer med funksjonsnedsettelser til å utføre jobbene sine. Samtidig er dette ansett som viktig av saksbehandlere.

Nordisk Ministerråd håper at rapporten vil inspirere til mer forskning samt utvikling av mer inkluderende arbeidsmarkedspolitikk i regionen.

25. februar arrangeres et webinar som markerer utgivelsen av sluttrapporten for prosjektet “How to increase labour market participation among vulnerable groups in the Nordic countries?”. Rapporten gir politiske beslutningstakere i Norden anbefalinger som kan øke arbeidsmarkedsdeltakelsen blant sårbare grupper. Webinaret arrangeres av HBS Economics og VIVE, i samarbeid med Nordisk ministerråd og det finske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2025. Webinaret gir en mulighet for å lære mer om funnene og diskutere veier mot mer inkluderende nordiske arbeidsmarkeder. Den finske arbeidsministeren Arto Satonen åpner webinaret.