Slik skal Nordens arbeidsmarkeder takle framtidens kriser

Under arbeidet med rapporten oppsto det ytterligere to kriser, først Russlands invasjon av Ukraina med millioner av flyktninger som konsekvens og deretter en energikrise som har ført til høy inflasjon. En av konklusjonene i rapporten er at evnen til å fatte raske beslutninger er av stor betydning. I Norden gjøres dette enklere av trepartssamarbeidet.

«Det tette samarbeidet med partene i arbeidsmarkedet var et slående og positivt innslag i hvordan de nordiske landene taklet krisen», ifølge rapporten, som har fått navnet «Nordic Lessons for an Inclusive Recovery?».

Rapporten er initiert av Nordisk ministerråd og ble presentert av det islandske formannskapet på en konferanse i Reykjavík på torsdag, der både den islandske arbeidsmarkedsministeren Guðmundur Ingi Guðbrandsson, OECDs sjef for sysselsettingsspørsmål Stefano Scarpetta og generalsekretæren i Nordisk ministerråd Karen Ellemann deltok.

Ifølge rapporten økte arbeidsløsheten raskere i Norden enn i de fleste europeiske land under pandemien, og spesielt på Island, men samtidig kom økonomien raskere til hektene i Norden enn i gjennomsnittet av OECD-landene.

Gjenopprettingen gikk bemerkelsesverdig raskt sammenlignet med finanskrisen i 2008, da det tok mange år før de nordiske landene nådde samme sysselsettingsnivåer som de hadde før krisen.

«Sammenlignet med OECD som helhet falt BNP mindre i de nordiske landene da covid19-krisen var på det verste, og økte raskere under gjenopprettingen.

De største BNP-økningene skjedde i Danmark (+ 5,5 %) og Sverige (+ 5,1 %)», ifølge rapporten.

– De nordiske landene gjorde bruk av et bredt spekter av politiske tiltak der første prioritet var å beskytte jobbene og arbeidstakernes inntekter. Erfaringene gir verdifull kunnskap ikke bare for å møte kriser i framtiden, men også for å skape mer motstandsdyktige og inkluderende arbeidsmarkeder i framtidens Norden, sier Stefano Scarpetta, OECDs sjef for sysselsettingsspørsmål.

I rapportens tittel er det et spørsmålstegn. Det kan vise til om gjenopprettingen virkelig har vært inkluderende. Som i mange andre land var det i Norden forskjeller i hvor hardt rammet ulike grupper ble. Ungdom, lavt utdannede og innvandrere var blant dem krisen fikk størst konsekvenser for.

Men takket være den raske gjenopprettingen hadde en stor del av disse konsekvensene blitt jevnet ut i begynnelsen av 2022.

– Det er positivt at rapporten viser at vår modell med sosialt sikkerhetsnett fungerer som en form for støtte og bidrar til at utsatte grupper blir inkludert på arbeidsmarkedet spesielt når krisen slår til, sier Guðmundur Ingi Guðbrandsson, arbeidsmarkedsminister på Island. 

Krisen rammet ikke menn og kvinner særlig ulikt, ifølge rapporten, noe mange fryktet skulle skje innledningsvis. Men kvinner jobbet mer hjemmefra enn mennene.

Det kan finnes aspekter ved hvordan krisen rammet likestillingen på arbeidsmarkedet, noe rapporten ikke har sett på, poengterer den islandske ministeren:

– Under nedstengningene virker det som om gamle familiemønstre gjenoppsto, noe som gjorde at det var vanskeligere for kvinnene å utføre sine profesjonelle jobber. Jeg tror en av lærdommene politikerne kan ta, er å være ekstra forsiktige for å forhindre at kriser i framtiden også fører til uforutsette kjønnskløfter, sier Guðmundur Ingi Guðbrandsson.

•    Sørg for at det finnes prosesser for å raskt tilpasse regler og arbeidsmarkedstiltak til den nye situasjonen. 

•    Konsentrer tiltakene for å bevare jobber til bedriftene som har størst likviditetsproblemer. Bedriftene kan betale tilbake støtten når krisen er mindre akutt.

•    Få fart på informasjonsutvekslingen og gi arbeidsformidlingene bedre tilgang til data slik at videreutdanning skjer der det trengs mest.