Slik skildrer nordisk barnelitteratur vanskelige samtidsspørsmål

Antologien ”På tværs af Norden – Social holdbarhed i nordisk børne- og ungdomslitteratur” er resultatet av et unikt samarbeid mellom nordiske forskere, forfattere og illustratører. De har ut fra et bredt perspektiv undersøkt hvordan vanskelige temaer som vold, død og sykdom, men også humor og drømmen om en bedre verden tar form i litteraturen som fyller de unge nordboernes bokhyller. Antologien er den siste delen i en trilogi.

I en tid med stadige overskrifter om klimakrise og miljøødeleggelser kan det være utfordrende å gå løs på et så vidtfavnende begrep som bærekraft i et litterært perspektiv. Generelt beskrives bærekraft ut fra tre perspektiver: sosialt, økonomisk og økologisk – der sosial bærekraft setter mennesket i fokus.

– Bærekraft står høyt i kurs. Uansett om det gjelder økonomi, produksjon, forbruk, migrasjon eller innenriks- og utenrikspolitikk, framheves bærekraft som et ideal, en garantist for langsiktighet og stabilitet (selve kjernen i bærekraft), skriver Peter Kostenniemi, doktorgradsstipendiat ved Stockholms universitet.  Han gir også eksempler på hvordan den lite bærekraftige situasjonen kan formidles i bøkene:

– Postapokalyptiske zombiefortellinger skildrer manglende bærekraft i sin mest ekstreme form: levende døde livnærer seg på de levende, ressurser utarmes som resultat av ubehersket forbruk, og menneskelige relasjoner munner ut i fiendskap og konkurranse.
 

Hvordan kommenterer den nordiske barne- og ungdomslitteraturen dette idealet, denne sosiale bærekraften? Og er det overhodet mulig? Anna Karlskov Skyggebjerg (fil.dr.), avdelingssjef ved DPU, Aarhus universitet, beskriver de nordiske bildebøkene som ganske uredde.

– Selv om nordiske bildefortellinger ofte tar for seg tabuoverskridende temaer, blir det like ofte debattert om det overhodet er mulig å skrive om traumatiske erfaringer, inklusive krig, med et barnepublikum for øye.

I antologien diskuteres ulike perspektiver på om litteraturen for unge skal ha en samfunnsforbedrende rolle, og det beskrives at selv om litteraturen vil godt, betyr det ikke at historien må være tilgjort.

– Det sosialt bærekraftige i barnelitteraturen beveger seg snarere hinsides politiske slagord og tilbyr en estetisk fornemmelse av at noe er feil, og at det som faktisk er, burde vært annerledes, sier Olle Widhe, professor i litteraturvitenskap ved Göteborgs universitet.

Björn Sundmark, professor i engelsk ved Malmö universitet, beskriver det statiske og det dynamiske som to grunnleggende perspektiver om hvordan sosial bærekraft kan oppnås, og som trekker i ulike retninger: Perspektiver som også kan ses i litteraturen.

– På den ene siden Bakkebygrenda-nostalgi og fantasyens føydale middelalderverdener der rollene (oftest) er faste, forutsigbare og trygge. På den andre siden lhbtq+-bøkenes og mangfoldslitteraturens løfte om forandring, mulighet og potensial. Det er sosial bærekraft med to helt ulike metoder.

Nadia Mansour (fil.dr), sjef for lærerutdanningen i Aarhus, forsker på minoriteters representasjon i barne- og ungdomslitteraturen:

I min definisjon av multikulturell litteratur argumenterer jeg for et fokus på flerkulturelle nasjonale fortellinger. Jeg streber etter å styrke den nasjonale sammenhengskraften ved å skrive minoriteter inn som en del av landets selvfortelling.”

Jesper Wung-Sung og Jenny Lucander, Zakiya Ajmi og Sara Lundberg samt Karen Siercke og Adam O. er noen av forfatterne og illustratørene som med titler som ”Mif’s verden”, ”Liv i rummet” og ”Lagkaos” har bidratt til de seks helt unike fortellingene som er presentert i antologien. Antologien byr også på en rekke forskningstunge essay om sosial ustabilitet, minoriteter og mangfold og om et bærekraftig kretsløp. Redaktør og prosjektleder Sofie Hermansen Eriksdatter sier:

Seminarene som går forut for antologiene, har vært en markant møteplass der forskere, forfattere, formidlere og illustratører fra hele Norden har fått mulighet for å møtes og utveksle erfaringer og ideer. Det har vært en tverrvitenskapelig og tverrestetisk nettverksplattform der profesjonelt samarbeid er gjort mulig av programmets visjon.

Redaktørene Mia Österlund og Marja Lassén-Seger har tro på framtiden for den nordiske barne- og ungdomslitteraturen: 

– Et fruktbart jordsmonn er nødvendig for å dyrke fram nye barnelitterære giganter som utfordrer det nordiske velferdssamfunnet, går det etter i sømmene og skriver og tegner fram uforglemmelige litterære skikkelser og miljøer. Det er en gitt forutsetning for sosialt bærekraftig barnelitteratur.

På tværs af Norden er en antologitrilogi som er en del av “Løftet” – de nordiske kulturministrenes satsing på barne- og ungdomslitteratur. Hovedsatsingen er et årlig tverrvitenskapelig seminar om aktuell nordisk barne- og ungdomslitteratur, som resulterer i utgivelsen av en tredelt antologi om seminarets temaer og andre relevante emner. Bidragene i antologien er på dansk, norsk og svensk.