Inga Ravna Eira

Begrunnelse:

Iŋgos-Máhte Iŋgá, Inga Ravna Eira (f. 1948) er forfatter, lærer og oversetter. Hun er født inn i en reindriftsfamilie i Karasjok i Norge, hvor hun fortsatt er bosatt. Hun skriver lyrikk, noveller og barnebøker på nordsamisk. Sammen med andre kunstnere har hun arbeidet med performance-forestillinger, og hun har framført selvskrevne dikt i musikkpoesiforestillingen Čuollogeađgi (The Silhouette Stone).

Ii dát leat dat eana («Dette er ikke den jorda») som hun er nominert med til Nordisk råds litteraturpris, er en diktsamling med klimaendringer som tema. Det som gjør diktene unike, er den nærheten forfatteren viser til naturen, og de sterke følelsene som kommer fram i måten hun skriver på. Hvert eneste dikt er gjennomfarget av livserfaringer både gjennom et unikt ordforråd og en klimaterminologi som er i ferd med å forsvinne i det moderne samiske språket. Dette er en bok som ikke hadde kunne vært skrevet av hvem som helst hvor som helst, men av akkurat en som for over sytti år siden ble født inn i den samiske kulturen, med kjennskap og erfaringer knyttet til hvordan klimaet og været var før, og hvordan mye er endret. Forfatteren kommer med eksempler fra mange tiår tilbake til i dag, og en som er inne i kulturen, kjenner seg igjen fra den tida menneskene levde i pakt med naturen, og ikke mot den. Selve språket og terminologien krever inngående kulturkjennskap også fra leseren. Samene har i likhet med inuittene et rikt språk med flere hundre ord som beskriver snøen, dens konsistens og kvaliteter. Snøen og beiteforholdene er viktige i primærnæringen reindrift, og forfatteren har i boka klart å få fram mange av disse fenomenene gjennom et inngående kjennskap, nærhet og kjærlighet til kulturen.

I boka knyttes menneskers gjerninger og inngrep i naturen i dag til den rådende gudsfamilien i den gamle, samiske religionen, skikkelsene som vernet jorda, menneskene og selve livet. Disse diktene fremmer gudinnen Uksáhkás fortvilte rop til Solens barn, nåtidens mennesker på jorda, som ikke lenger hører på henne. Det fremmes både en frykt for framtiden og gudsfrykt for urfolks naturguder. Hvilken verden overleverer vi til våre etterfølgere, og hva ville gudene sagt hvis de hadde visst om dagens mennesker, og jorda som er fullstendig forandret? Når dette ikke lenger er den jorda som en gang var? Diktene i boka både viser og krever en klar insiderposisjon i urfolkskulturen, og ikke bare kjennskap til den. Dette er med på å gi boka et dypere perspektiv enn man får ved første gangs lesing. Klimaendringer er et høyaktuelt tema ikke bare i den samiske kulturen, men i alle urfolks kulturer i et nordisk fellesskap, slik som innlandsisens smeltninger som ikke bare gir ringvirkninger i nord, men som kan gi fatale konsekvenser over hele verden. Mathis Nangos blånende illustrasjoner forsterker budskapet i denne boka som er helt unik både litterært og kunstnerisk. Boka har et høyaktuelt tema som vil være med på å fremme interessen for den samiske kulturen og det samiske språket. Med en av Sápmis eldste nålevende forfattere, med et høykvalitets skjønnlitterært verk, med Uksáhkás fortvilte rop, synes vi det er denne unike samiske skjønnlitteraturens tur til å få Nordisk råds litteraturpris i år!