Kristín Eiríksdóttir

Begrunnelse:

”Jeg har vært så mange kvinner”, sier den aldrende hovedpersonen i Elín, ýmislegt (”Elín, diverse”) til ei ung jente, og synes jenta ler unødvendig høyt. Kristín Eiríksdóttirs roman handler om mange fasetter av kvinners selvoppfatning. Man kan gi et godt inntrykk, skape et bedre inntrykk eller forfalske selvoppfatningen man viser utad. I vår tids virtuelle virkelighet er alt mulig. Hovedpersonen Elín er scenograf og skaper kropper og kroppsdeler som skal være troverdige. De er ikke noe verd hvis de ikke har det rette utseendet. Men virkeligheten ser ikke alltid sånn ut. En forslått kvinnekropp er et tema som dukker opp flere ganger i boka, enten som en rekvisitt eller en virkelighet. 

Romanens Elín forsøker tilsynelatende å viske ut følelseslivet sitt samtidig med at hun tilskriver seg andres følelsesliv, og personene glir mer eller mindre ut i ett. Navnene deres ligner på hverandre og blandes sammen, og Elín er til en viss grad mange kvinner, slik hun selv påpeker.  De sterkeste følelsene hennes er knyttet til barndom og død, og hennes forhold til barnet Ellen må ses i lys av det. Til slutt forsvinner betydningen og koblingen til språket ut av Elíns liv. Tilbake står spørsmålene: “Hvordan kan en kvinne vite hvem hun er og hva hun heter?” og “Hvor mange kvinner kan en enkelt kvinne være?”. 

Hovedtemaene i Kristín Eiríksdóttirs forfatterskap er lengsel etter kjærlighet og forståelse, kampen mod avsondrethet, ensomhet, misbruk, vold og gru. Romanen Elín, ýmislegt er et klart eksempel på dette. Vi hører en ung kvinnes kraftige stemme i en kunstnerisk og målrettet tekst. 

Kristín Eiríksdóttir, forfatteren til romanen Elín, ýmislegt, er født i 1981. Hun debuterte som dikter og har dessuten skrevet romaner, noveller og skuespill. Kristín er også utdannet billedkunstner og har deltatt i gruppeutstillinger og happenings.