Bærekraftutvalget: Utred risikoene med plast i kroppen!

– Jeg vil ikke ta sjansen på at man om 50 år opplever skadene av mikroplast, skader vi ikke kunne forutse på grunn av kunnskapsmangel, sier Emilia Töyrä (s), svensk medlem i Bærekraftutvalget.

Hun og de andre medlemmene av den sosialdemokratiske gruppen reiste forslaget som hele Bærekraftutvalget nå står bak. Utvalget sender en anbefaling til de nordiske regjeringene om å undersøke mengden mikroplast som kommer inn i kroppen, og effektene av dette. 

– Det er veldokumentert hvor mye plasten forurenser verdenshavene, og at plasten dessverre også forurenser den arktiske delen av verden. Vi lever av fisk og fiskeeksport, og derfor er det veldig viktig at det forskes på mengden og effekten av forurensningene, både på havets ressurser og på mennesker som lever av disse ressursene. Det haster, sier Sofia Geisler (IA), grønlandsk medlem av Bærekraftutvalget.

I dag kjenner de nordiske matmyndighetene ikke til noen helserisikoer på grunn av mikroplast som er funnet i mat og drikke. 
Men myndighetene poengterer at de trenger mer kunnskap om hvordan mikroplast påvirker miljø og mennesker.
Det som er klart, er at både mikroplast og nanopartikler dannes når plastgjenstander slites ned, og havner i luft, natur, hav og sjøer og videre i mat.   

Et annet aspekt som ble diskutert, er om mikroplast kan bære bakterier eller kjemiske stoffer. 
På sitt septembermøte hadde Bærekraftutvalget invitert forskerne Tanja Kögel fra det norske Havforskningsinstituttet i Bergen og Nanna Hartmann, forsker ved Danmarks Tekniske Universitet, som bekreftet behovet for ytterligere kunnskap om hvordan mikroplast påvirker miljø og helse. 

Også Nordisk ministerråd arbeider med å begrense plastens miljøpåvirkning ved hjelp av et strategisk program som løper fra 2017 til 2020. Det går blant annet ut på forebygge og øke gjenvinning av plastavfall, samarbeide mot forsøpling i havene og øke kunnskapen om mikroplast i miljøet.