“Norden kan omstille seg igjen”

Hvordan kan de nordiske landene føre en radikal klimapolitikk som raskt får ned karbonutslippene, og samtidig avvente demokratisk forankring og sosial dialog?

Det var temaet for debatten mellom Nordisk råds parlamentarikere og statsministrene. 

De nordiske statsministrene har nettopp stilt seg bak visjonen om Norden som verdens mest bærekraftige region i 2030.

Nå møtte de parlamentarikere av alle partifarger fra fem land som hadde spørsmål som “Hvordan?” og “Hvem?”. 

Islands statsminister Katrín Jakobsdóttir innledet debatten med å fastslå hvem som har størst ansvar for at de nordiske landene nå gjennomfører en grønn omstilling. 

– Først når politikken og bedriftene har tatt sitt ansvar, kan vi begynne å snakke om individers ansvar, sa hun.  

Mette Frederiksen, statsminister i Danmark, var på samme linje da hun forklarte at det er de kollektive og strukturelle løsningene som skal gjøre samfunnet grønnere – og at omstillingen skal være rettferdig og ikke skape kløfter mellom mennesker.

– Det er befolkningen som har drevet klimaspørsmålet så høyt opp på den politiske dagsordenen. Vi kan aldri la de unge oppleve at demokratiet ikke kan løse klimakrisen, sa Mette Frederiksen. 

Anders Kronborg, dansk parlamentariker fra S-gruppen, pekte på hvor lett det er for alle i København å reise kollektivt eller med miljøvennlig elsykkel, mens mennesker på hans hjemsted utenfor Esbjerg må kjøre bil når de skal ta med ungene på fotballtrening. 

– Vi må vise forståelse for og ta hensyn til de ulike vilkårene i landene våre, sa han.

Norges statsminister Erna Solberg tok ballen og sa at små kommuner på landsbygda må få kompensasjon hvis de stiller land til disposisjon for vindkraftparker og andre fornybare energikilder.

Det er en av flere måter landsbygda kan dra nytte av omstillingen på, mente hun. 

– Vi som er politikere, må ta utgangspunkt i menneskers hverdag og formidle at en omstilling er veldig krevende, men helt nødvendig. For at vi skal kunne leve opp til de politiske løftene våre, må jo alle som pendler med bil i Norge, bytte til nullutslippsbiler. Vi må kvitte oss med to millioner fossilbiler, sa Erna Solberg. 

Det var Christian Juhl, dansk parlamentariker fra Den grønne gruppen, som stilte det kritiske spørsmålet om Norge kan bruke penger fra oljefondene til å hjelpe fattige land til en klimaomstilling.

Erna Solberg svarte at fondene brukes til å finne og investere i bedrifter som utvikler reduserte energikostnader og mer effektiv ressursbruk – et svar Christian Juhl ikke var fornøyd med. 

Magnus Ek, svensk parlamentariker fra Midtengruppen, argumenterte for at bedrifter og innovatører trenger bedre forutsetninger for å finne nye tekniske løsninger for et bærekraftig samfunn. 

– De som demonstrerer for klimaet, krever ikke først og fremst en plass ved forhandlingsbordet. De krever at vi handler nå. Løsningen utvikles også ute i bedriftene og i forskningslaboratoriene, sa han.  
 

Sveriges statsminister Stefan Löfven ville ikke gå med på motsetningen. 

– Det nordiske næringslivet består av 115 000 bedrifter som vil bidra til et klimanøytralt samfunn. En rask klimaomstilling gir mer vekst. Den nordiske modellen har hatt framgang fordi den takler raske omstillinger. Vi har omstilt oss fra fattigdom til framgang. Vi kan overraske pessimistene en gang til, sa Stefan Löfven.