19 grensehindre avskaffet

Hjelpepleiere fra de nordiske landene har hatt problemer med å få godkjenning i Danmark. Danmark har for eksempel ment at norske hjelpepleiere trenger ytterligere utdanning og praksis for å få jobbe.

 
Og de som har villet folkeregistrere seg i Norge, har først måttet bevise at de både har jobb og bolig, et krav som har blitt oppfattet som urimelig av mennesker som har reist til Norge for å jobbe.
 

Dette er to eksempler på irriterende hindre for den frie bevegeligheten som er rapportert inn til det nordiske samarbeidet – og som nylig har blitt helt eller delvis løst. 

Det går fram av Grensehinderrådets nye virksomhetsrapport, som gjør rede for perioden januar 2018 til juni 2019. 

Lenken mellom innbyggerne og Grensehinderrådet er informasjonstjenestene: Info Norden, Grensetjenesten Norge–Sverige, Øresunddirekt og Nordkalottens grensetjeneste, som tar imot alle spørsmål og tips om grensehindre fra allmennheten.

Grensehinderrådets medlemmer bearbeider ministre, myndigheter eller bransjeorganisasjoner i de berørte landene for å få dem til å rive grensehindrene. 

Oppdraget er å bidra til å realisere visjonen om Norden som verdens mest integrerte region.

– Grensehinderrådet presser på, men resultatet av arbeidet vårt er alltid avhengig av parlamentarikernes, ministrenes og tjenestemennenes evne og interesse for å endre lover og regler. Derfor er det uhyre viktig at vi har en sterk felles visjon. Norden skal bli verdens mest integrerte region, sier Siv Friðleifsdóttir, som har vært leder for det nordiske Grensehinderrådet i 2019. 

Blant hindrene som er løst de siste 18 månedene, er rett til godtgjørelse for pasientreiser for grensependlere som bor i Finland og jobber i Norge. 
Dessuten har Finland avskaffet sin “firemånedersregel”. Mennesker som jobber i Finland, kan umiddelbart få rett til barnetrygd, sykepenger og foreldrepenger. Ytelsene var tidligere koblet til et krav om fire måneders botid i Finland. 

Kommende leder i Grensehinderrådet, Bertel Haarder fra Danmark, håper at noen større, strukturelle grensehindre skal bli løst:

– Grensehinderrådet har fått opp farten og løst flere grensehindre enn ventet. Men nå kommer vi til det vanskelige: Nordboere som jobber eller investerer i et annet nordisk land, trenger et nordisk personnummer og e-ID. Vi trenger felles byggebestemmelser, og vi må godkjenne hverandres utdanninger slik at folk skal kunne søke jobb overalt, sier Bertel Haarder. 
 

Arbeidet med e-ID, harmonisering av byggestandarder og at landene automatisk anerkjenner hverandres yrkeskvalifikasjoner, er tre større tiltak for nordisk mobilitet som nylig har blitt prioritert politisk av fagministerrådene.