Don´t worry, be happy – En tilstandsrapport for de nordiske demokratier

28.08.19 | Nyhet
Valgbod
Fotograf
Ritzau/Scanpix.dk
Hvor mye tillit har den nordiske befolkningens til de demokratiske institusjoner og politikere? Hvor aktive er nordboerne i demokratiet? En ny rapport har sett nærmere på tilstanden i de nordiske demokratier. Funnene gir grunn til glede, men peker også på områder der vi må bli bedre.

I dagens debatt snakkes det mye om hvordan demokratiet står overfor store utfordringer og at det politiske engasjementet er på tilbakegang.  Men hvordan står det egentlig til i Norden? Nordisk ministerråd har sammenlignet undersøkelser gjort blant innbyggerne i de nordiske landene fra 2002 til 2016. 7000 nordiske innbyggere er med i undersøkelsen. Målet med rapporten «Don´t worry, be happy – en tilstandsrapport for de nordiske demokratier» har vært å se nærmere på utviklingen av borgernes interesse for politikk og det politiske engasjementet. Rapporten ser også på i hvilken grad nordboere har tillitt til politikere og parlamentene.

- Studien antyder at så vel interessen for politikk så vel som tillitten til politikerne og de demokratiske institusjonene fortsatt er høy i Norden. Den stabiliteten er spesielt interessant sammenlignet med den økende mistilliten til den politiske sfæren vi ser i andre deler av verden, sier forfatteren av rapporten, Christoffer Waldemarsson.

Studien antyder at så vel interessen for politikk så vel som tillitten til politikerne og de demokratiske institusjonene fortsatt er høy i Norden. Den stabiliteten er spesielt interessant sammenlignet med den økende mistilliten til den politiske sfæren vi ser i andre deler av verden

Christoffer Waldemarsson, forfatter av rapporten

Utviklingen

Rapporten finner at det alt i alt har vært en positiv utvikling i de nordiske landene fra 2002 til 2016. De nordiske borgernes politiske interesse har økt fra 55,1 prosent til 62,6 prosent. Nordboerne er mer interessert i politikk enn befolkningen generelt i Europa, og selv om valgdeltagelsen har minsket i så vel Norden som resten av Europa er nordboerne også flittigere når det kommer til å stemme i valg. I Norden er valgdeltagelsen i snitt på 80 prosent mot 68 prosent i Europa.

Selv om man ser en svak gjennomsnittlig nedgang i tilliten til den politiske sfæren ligger de nordiske landene høyt i et internasjonalt perspektiv. Faktum er at den negative trend vi ser i resten av Europa ikke gjelder i Norden. Norge står ut som det land der befolkningen stoler mest på det nasjonale parlamentet, mens Island har den laveste tilliten til den politiske sfæren.

- I en tid med politiske endringer og økende grad av mistro mot politiske institusjoner på et globalt plan er det interessant å undersøke hvordan det står til i Norden. Når utviklingen i Norden for det meste er positiv og motsatt av tendensen i resten av Europa skal vi glede oss, men også huske at demokratiet skapes hver dag. Vi kan ikke hvile på laurbærene, sier generalsekretær i Nordisk ministerråd Paula Lehtomäki.

Norden og EU

Sammenlignet med Europa har nordiske borgere en betydelig høyere tillitt til Europa-parlamentet enn europeiske innbyggere. I Europa oppgir 30 prosent at de har høy tillitt til Europa-parlamentet. I Norden svarer 43 prosent at de har høy tillitt. Det er en positiv økning på hele 26 prosent fra 2002.

I en tid med politiske endringer og økende grad av mistro mot politiske institusjoner på et globalt plan er det interessant å undersøke hvordan det står til i Norden. Når utviklingen i Norden for det meste er positiv og motsatt av tendensen i resten av Europa skal vi glede oss, men også huske at demokratiet skapes hver dag. Vi kan ikke hvile på laurbærene

Paula Lehtomäki, generalsekretær i Nordisk ministerråd