Hvor skal det nordiske samarbeidet?
Johan Schalin presenterer tanker om Nordisk ministerråds rolle i beredskap og samfunnssikkerhet.
Dette spørsmålet sto i sentrum da ministre og representanter fra de åtte nordiske landene møttes på Åland til seminar om framtidens nordiske samarbeid. Sivil beredskap, tillit til befolkningen, konkrete resultater og Grønlands, Færøyenes og Ålands rolle i det offisielle nordiske samarbeidet var blant de viktigste temaene. Det er bred enighet om at samarbeidet er viktig – men det finnes også et ønske om å tydeliggjøre Nordisk ministerråds rolle så samarbeidet fortsatt er relevant i en verden i endring.
Seminaret samlet politikere, embetspersoner og eksperter for å drøfte hvordan det nordiske samarbeidet kan utvikles i en tid preget av usikkerhet i Europa og resten av verden.
Den nye Helsingforsavtalen
Det nordiske samarbeidet bygger på Helsingforsavtalen fra 1962. Avtalen har blitt justert flere ganger, men den siste oppdateringen skjedde tilbake i 1996. Derfor matcher ikke rammene tidens utfordringer lenger.
Samtidig kan et sterkere nordisk samarbeid få større betydning enn det har hatt for eksempel de siste 20 årene – spesielt hvis det lykkes å styrke samarbeidet om temaer som beredskap, regionens konkurranseevne, digitalisering og et mer integrert nordisk arbeidsmarked, for å nevne noen få eksempler.
Men hva som skal tilføyes, og hva som eventuelt skal fjernes, er det ikke enighet om. I innledningen til Utfordringer og muligheter for framtidens samarbeid, påpekte professor Johan Strang at medlemmene ofte snakker forbi hverandre – og dermed selv skaper flere utfordringer. Ikke alle ser nødvendigvis de samme mulighetene. Medlemmene har ikke samme status, selv om Åland, Færøyene og Grønland styrer visse saksområder selv og har sin egen plass i samarbeidet.
Grønland og Færøyenes syn på medlemskap
Mens Færøyene har et klart ønske om fullverdig og selvfinansiert medlemskap, som uttrykt gjennom deres representant Gunvør Balle, det færøyske medlemmet av den nordiske samarbeidskomiteen (NSK), er situasjonen mer kompleks for Grønland. På Grønland må man prioritere politiske ressurser til en ny geopolitisk virkelighet og krisene landet står overfor. Den grønlandske ministeren Bentiaraq Ottosen fortalte at Grønland ønsker å samarbeide med Nordisk ministerråd i framtiden, men at naboene deres i Arktis er like viktige partnere.
Verden er veldig dynamisk, og Grønland har endret seg markant. Vi må forholde oss til konsekvenser av klimaendringene, konflikter og krig. Det er ikke bare Norden for oss – vi har også andre interesser i det arktiske området og ser til nabolandene våre, som Island og Canada, men også Finland og Norge.
Sivil beredskap: Vi gjør allerede mye sammen
Med sin lange grense mot Russland og store landarealer i Arktis utgjør Norden et knutepunkt i Europas sikkerhetspolitiske landskap. Derfor er det nødvendig med et bredt fokus på sikkerhet og resiliens på alle nivåer i samfunnet. Johan Schalin, sjef for analyse og forskning ved Hybrid CoE, poengterte at de nordiske landene kan gjøre mye mer sammen på dette området – blant annet innenfor matsikkerhet og helse. Alexander Zilliacus fra den finske forsyningsberedskapssentralen minnet om at at covid-19 var ”verdens største beredskapsøvelse” og viste at samarbeid – også med næringslivet – er avgjørende.
Ålands regjeringsleder Katrin Sjögren framhevet at øysamfunnet har et veldig godt samarbeid med Finland når det gjelder beredskap, og allerede har vært stresstestet både under pandemien og stormen Alfrida i 2019. Hun påpekte Ålands spesielle styrke, “Nordens sterkeste matberedskap” med poteter, epler og løk, som vil gjøre det lett for befolkningen å klare 72 timer selv.
Man kan faktisk klare seg ganske lenge på poteter, epler og løk.
Samarbeidsministrene og representanter fra de åtte landene samt generalsekretæren møttes på Åland til ministermøte og seminar om framtidens nordiske samarbeid.
I gode venners lag kan man også diskutere vanskelige spørsmål.
En demokratisk styrke i en usikker tid
Seminaret viste at det ikke er enighet om alle spørsmål – verken om Helsingforsavtalens framtid, utenrikspolitikkens rolle eller områdenes medlemskap. Men samtidig ble det tydelig at et styrket nordisk samarbeid kan være et demokratisk svar på en usikker verdenssituasjon. Hvis vi har kunnet bli enige om rammene for samarbeidet tidligere, kan vi greie det igjen. Det krever sikkert flere analyser, utredninger og dialoger. Og hvorfor ikke en større involvering av dem det hele handler om: innbyggerne i Norden. Det er nettopp det som er demokratiets styrke: plass til forskjellige synspunkter og respekt for hverandres stemmer – for et sterkere Norden
Vi har et veldig klart mandat i Nordisk ministerråd. Vi er et stort, nordisk nettverk og en nordisk muskelkraft som kan brukes nå og i framtiden. Og beredskap er uten tvil et av områdene som er høyaktuelt for oss alle.
Samarbeidsministrene møttes på Åland og drøftet blant annet identitetsmatching, samfunnssikkerhet og grensehindre.
