Kan krisesamarbeidet i Norden bli bedre?

Finlands minister for nordisk samarbeid, Thomas Blomqvist, som ledet samarbeidsministrenes møte, er bekymret over at tiltakene som har vært nødvendige for å bekjempe koronakrisen, rammer de nordiske grenseregionene spesielt hardt.

– Vi befinner oss i en situasjon som ingen av oss kunne forutse for bare et år siden, konstaterer han. – Men nå skal vi prøve å se framover og lære av erfaringene. Vi må være bedre forberedt når neste krise kommer. Det finske formannskapets målsetning er å skape mekanismer som gjør at vi i fellesskap kan håndtere utfordringene bedre når de rammer oss.

Dialogen mellom Nordisk ministerråds Grensehinderråd og de nordiske samarbeidsministrene kommer til å forsterkes i Finlands formannskapsperiode. Allerede nå har man blitt enige om en systematisk og kontinuerlig oppfølging av de konkrete problemene som pandemien har forårsaket, og forårsaker, i regionen. På torsdagens møte fikk samarbeidsministrene innblikk i kartleggingen av problemer i grenseregionene som Grensehinderrådet har fått gjennomført.

Ministrene diskuterte også det nordiske beredskapssamarbeidet. Samarbeid på dette området finnes allerede i regionen, men pandemiperioden har vist at et tettere samarbeid kan være gunstig for de nordiske landene og øke tryggheten foran kommende kriser.

Finland foreslo derfor at det gjennomføres en kartlegging av det nåværende beredskapssamarbeidet i Norden, både for å få et klarere bilde av situasjonen nå og for å vurdere hvor det største utviklingspotensialet er.

– Forutsetningene for å utvikle samarbeidet videre er gode. Utfordringene vi møter, minner om hverandre, og derfor er det nyttig å granske hvordan samarbeidet kan fordypes ytterligere, sier Thomas Blomqvist. – Under Finlands formannskap vil vi føre denne saken videre på bred front for å oppnå langsiktige og bærekraftige resultater.