Kvinner vinnere på det digitaliserte arbeidsmarkedet

27.11.20 | Nyhet
En kvinna titar upp över en dator
Photographer
Unsplash
Kvinner greier seg bedre enn menn på et nordisk arbeidsmarked preget av digitalisering og rask teknologiutvikling. Den kvinnedominerte tjenestesektoren har hittil lyktes godt med å heve både kompetansen og lønningene. Men tradisjonelt mannlige sektorer risikerer økt polarisering, viser ny nordisk forskning.

Den raske utviklingen av sofistikert digital teknologi beskrives ofte som omveltende for arbeidslivet. Roboter og kunstig intelligens utmales gjerne som slutten på det tradisjonelle arbeidsmarkedet. 
Men helt ny arbeidslivsforskning nyanserer bildet – og avviser framfor alt dramatikken.
 

Forskjeller innad i Norden

– Inntil videre kan vi ikke se et paradigmeskifte. Den teknologiske utviklingen endrer arbeidsmarkedet, men endringen er kontinuerlig og ikke omveltende. Vi ser også forskjeller mellom bransjer, mellom de nordiske landene og mellom kvinners og menns ulike arbeidsmarkeder, sier Bertil Rolandsson, arbeidslivsforsker ved Göteborgs universitet. 

I en ny rapport samler han og en stor gruppe forskere ny kunnskap om hvordan digitaliseringen påvirker det nordiske arbeidsmarkedet. Rapporten inngår i en treårig samnordisk forskningssatsing om framtidens arbeidsliv.  

Digitaliseringen har ikke gitt færre jobber

Forskerne konstaterer at de siste 30 årenes digitalisering ikke har ført til færre jobber eller lavere jobbtilvekst totalt sett i Norden, selv om det er flere bransjer om har fått juling. 
Grovt skissert har jobber som har forsvunnet i produksjonsindustrien, blitt erstattet av jobber i tjenestesektoren. Tjenestesektorene står for fire femtedeler av sysselsettingen i Norden i dag, og framfor alt er det kvinnene som har dratt fordel av veksten. 

Tjenestesektoren fortsetter å vokse

– Tjenestesektorene har reddet oss når det gjelder antallet arbeidsplasser, og vi tror at den utviklingen kommer til å fortsette. Dette er samtidig den delen av arbeidsmarkedet der kvinnene ofte utgjør størsteparten av arbeidskraften, sier Bertil Rolandsson. 
 

Jobber som innebærer en form for kundekontakt, er vanskelige å rasjonalisere bort, i likhet med jobber med juridisk kompetanse, tjenesteutvikling og kommunikasjon. 

Polariseringen på vei?

Den internasjonale arbeidslivsforskningen pleier å advare om at digitaliseringen vil polarisere arbeidslivet, altså, satt på spissen, skape et arbeidsmarked som består av høyt- og lavtlønte, men ingen midtkategori. 


Da tenker man seg at behovet for renholdere og andre enklere jobber i tjenestesektoren alltid vil finnes, i likhet med høykvalifiserte arbeidsplasser innenfor for eksempel produktutvikling.  


Derimot rammes et mellomsjikt av funksjonærjobber som administrativt personale, visse banktjenester, jobber innenfor logistikk og lagerhold.  
 

Polariseringstendens i Danmark

Blant de nordiske landene viser rapporten at slike tendenser til polarisering av arbeidsmarkedet er tydeligst i Danmark.

 
I Finland, Norge og Sverige preges trenden snarere av oppgradering – som betyr at de jobbene som krever mer kvalifikasjoner, øker i antall. Antallet jobber som krever lavere kvalifikasjoner, går ned. 


– I Norden har vi tradisjon for store og brede utdanningssatsinger. Mange arbeidsplasser investerer i kompetanseutvikling, og man inviterer partene i arbeidslivet i dette arbeidet, sier Bertil Rolandsson.
 

Oppgradering av tjenestesektoren

Rapporten viser at oppgradering skjer både i offentlig sektor og produksjonsindustri – men at også tjenestesektoren preges av oppgradering av kompetanse og lønn.


Forskerne har sett nærmere på hvordan tradisjonelle tjenestebransjer som detaljhandel, eldreomsorg og banksektoren har blitt påvirket av digitaliseringen.

Felles for alle de tre eksemplene er at den digitale teknologien tilbyr bedre tjenester, noe som øker etterspørselen etter dem. 
Samtidig fører de bedrede tjenestene til økte krav om høyere kvalifikasjoner hos dem som jobber i bransjene.
 

Hvor får lavt utdannede jobb i framtiden?

– Tjenestesektoren har både hatt en viktig rolle i å sysselsette mennesker med lav utdanning – og å heve kompetansen hos de ansatte. Framfor alt har offentlig sektor vært god til det.


Hvis det er noe forskerne ser grunn til å bekymre seg for i framtiden, er det tjenestesektorens fortsatte evne til å inkludere mennesker med lav utdanning. Ettersom den teknologiske utviklingen vil føre til færre jobber i mannsdominert produksjonsindustri, vil muligheten for fortsatt høy sysselsetting i Norden avhenge av hva som skjer i tjenestesektoren. 
 

Digitalisert handel utfordrer

– Hvis vi får en omfattende digitalisering av de enkle jobbene innenfor detaljhandel og logistikk, står vi overfor en mer dramatisk utfordring. Da får tjenestesektoren problemer med å fange opp dem som mister jobben i vareproduksjonen, og vi får se en økt polarisering i tradisjonelt mannlige bransjer.  


Ifølge Bertil Rolandsson har den nordiske arbeidslivsmodellen hjulpet de nordiske landene gjennom en lengre periode av digitalisering – med mindre dramatikk enn i andre deler av den vestlige verden. 
 

Aktiv politikk gir rolig omstilling

– Utviklingen har nok vært mer konfliktfylt og rykkvis i andre land. I Norden har vi greid å hjelpe mennesker med å håndtere omstillingen, gjennom utdanning og aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Det skaper en forståelse hos folk for at vi må ha en omstilling for at vi skal beholde velferden, sier Bertil Rolandsson.