Kortvarige og utrygge jobber – øker bransjevis, men ikke på nasjonalt nivå

Er vanlige jobber i ferd med å bli erstattet av atypiske ansettelsesformer – og hva skjer i så fall med den nordiske modellen? 
Det er et av spørsmålene som sysselsetter forskerne i det store samnordiske forskningsprosjektet “The future of work: Opportunities and challenges for the Nordic models". 

25 forskere fra sju nordiske universiteter undersøker hvordan arbeidslivet i Norden kan se ut rundt 2030.

– Det har eksistert en antakelse om at atypiske ansettelser kommer til å øke og nye former for atypiske ansettelseformer oppstå som en følge av digitaliseringen og robotiseringen. Men vår forskning viser at andelen ikke øker på nasjonalt nivå. Den ligger overraskende stabilt rundt 30 prosent av jobbene i Norden, sier Anna Ilsøe, arbeidslivsforsker ved Københavns universitet.

Også ellers i Europa har utviklingen stabilisert seg, men på det noe høyere nivået 35 prosent atypiske ansettelser. 
Problemet med disse ansettelsesformene er at mennesker risikerer å havne utenfor kollektivavtalemodellen som regulerer lønn og arbeidsvilkår, og også utenfor trygdesystemet, som opprinnelig ble utformet for arbeidstakere med fast heltidsjobb. 

Anna Ilsøe og forskerkollegene hennes har gransket og sammenlignet de atypiske arbeidsmarkedene i alle de nordiske landene. Det finnes interessante forskjeller mellom landene, men det er framfor alt bransjevis de store bevegelsene skjer.  

– I privat service i Danmark – detaljhandel, hotell, restaurant og rengjøring – har det vært en stor vekst i “marginal deltid”, altså når folk jobber mindre enn 15 timer i uka. Utviklingen er så kraftig at det synes på landsnivå, og gjør Danmark til et unntak fra den stabile nordiske trenden, sier Anna Ilsøe.

Også i Sverige er det framfor alt innenfor hotell og restaurant at de atypiske ansettelsene finnes. 

– I Sverige utgjør tidsbegrensede kontrakter 15 prosent av ansettelsene, noe som er høyere enn i andre nordiske land.  Det er en risiko for at andelen kommer til å øke de kommende årene, når den store flyktninggruppen prøver å få fotfeste på arbeidsmarkedet. Det er viktig at disse korte kontraktene ikke blir en blindvei i form av usikre og lavt betalte jobber, men snarere fører videre til stabile ansettelser.

I Finland utgjør enkeltmannsforetak mer enn halvparten av alle iverksettere.  Man finner dem som oppdragstakere i jordbruket, som underleverandører i byggebransjen, som frilansere i kultursektoren og som syklende matleverandører. 

Et problem med personer med enkeltmannsforetak er at de ofte i praksis arbeider som om de var ansatte, mens de ikke omfattes av kollektivavtaler, stillingsvern og reguleringer av arbeidstid og arbeidsmiljø.

– Hovedpoenget er at det kanskje ikke har skjedd så mye på overflaten, men hvis man går ned i de enkelte bransjene, har det skjedd store bevegelser. De nye, fleksible måtene å jobbe og ansette på, brukes ulikt i forskjellige sektorer. Derfor kan vi i fortsettelsen ikke bare sammenligne land når vi følger utviklingen, men først og fremst sektorer. 

Den nordiske modellen bygger på kollektive avtaler mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner som regulerer lønn og arbeidsvilkår. 

– Får vi noen bransjer med høy grad av atypiske ansettelser, kan fundamentet for den nordiske modellen på sikt erodere i disse sektorene. Atypisk ansatte organiserer seg i mindre utstrekning og er i lavere grad beskyttet av avtaler, sier Anna Ilsøe.

Fremdeles er imidlertid lønns- og arbeidsvilkår for atypisk ansatte bedre i Norden enn i en rekke andre land.

Anna Ilsøe og forskerkollegene konstaterer også at unge mennesker og studenter er overrepresentert innenfor “marginal deltid” i Danmark, altså når man jobber mindre enn 15 timer i uka. I Danmark og på Island er det vanlig at studenter jobber ved siden av studiene, en deltidsjobb som altså er høyst frivillig. 

I Sverige, Finland og Norge øker den ufrivillige deltakelsen i ulike former for ikketypiske ansettelser, altså blant mennesker som helst vil ha en trygg heltidsansettelse. 
I hele Norden er det kvinner, migranter og ungdommer som jobber deltid eller har midlertidige jobber. Blant menn og eldre er det vanligere med selvstendig næringsdrivende, konstaterer forskerne. 
 

Anna Ilsøe er medforfatter av flere delrapporter som blir publisert våren 2019.  
Delrapportene vil utgjøre Nordens bidrag til ILOs 100-årsjubileum i 2019, og kommer også til å være et viktig grunnlagsmateriale for Future of Work-konferanse som arrangeres av Island våren 2019.
Sluttrapporten “Framtidens arbetsliv”  leveres i 2020.