Norden kan og bør ta en lederrolle i Europas digitale utvikling

04.03.21 | Nyhet
Mann og robott
Fotograf
Maud Lervik / Norden.org
Nordiske og europeiske parlamentarikere er enige om at de digitalt utviklede nordiske landene kan spille en større og viktigere rolle når Europas digitale fremtid skal formes. For utviklingen kan og må formes. Det er ingen grunn til at nasjonalstatene skal være passive mottakere når teknologigigantene utøver sin makt.

Norden som spydspiss

Norden er allerede regnet som foregangsland og naturlige partnere for EU på digitaliseringsområdet. På EUs index for digital økonomi og samfunnsutvikling (DESI-Index) rangeres Finland, Sverige og Danmark på topp, tett fulgt av Estland. 

Finlands minister med ansvar for digitalisering Sirpa Paatero løfter fram det nordisk-baltiske samarbeidet om utvikling av elektronisk ID (NOBID-prosjektet) som et utstillingsvindu. Paatero har også ansvaret for digitalisering i Nordisk ministerråd hvor Finland i år har formannskapet. Hun understreker at interoperabilitet for nasjonale elektroniske identifikasjonsløsninger er den fundamentale grunnstenen for utviklingen av en felles plattform for grenseoverskridende digitale tjenester.

Det nordisk-baltiske digitaliseringssamarbeidet bidrar til å nå EUs egne mål. På noen områder søker vi også å implementere EU-lovgivning i et høyere tempo enn det som er mulig i hele EU

Sirpa Paatero, Finlands minister med ansvar for digitalisering

- Vi er helt enige i at Europa behøver en digital identitet – en som ikke er kontrollert av teknologigigantene, men i stedet er brukestyrt. Brukerne må ha kontroll på egen identitet og hva de vil dele av personopplysninger. Det er samtidig viktig at nasjonale eID-løsninger forblir tillitsbasert og sikre. Det nordisk-baltiske digitaliseringssamarbeidet bidrar til å nå EUs egne mål. På noen områder søker vi også å implementere EU-lovgivning i et høyere tempo enn det som er mulig i hele EU, sier Paatero.

Offentlig sektor er også en viktig faktor i den digitale framtiden. Også her er Norden lenger fremme enn mange EU-land. Medlem av europaparlamentet og viseformann i Utvalget for Kunstig Intelligens i en Digital Tidsalder Miapetra Kumpula-Natri mener digitaliering av offentlig sektor er helt nødvendig for å ivareta velferdsstaten.

- Vi trenger også få offentlig sektor om bord i den digitale utviklingen. Det blir ofte glemt i den europeiske diskusjonen. Der ligger fokuset på privat sektor, nye selskaper, innovasjon og økonomiske vekst. Her har Norden en bedre forståelse av at offentlig sektor ikke kan sitte fast i 90-tallet, mens privat sektor utvikler seg. Det vil ikke være bra for våre offentlige tjenester, sier Kumpula-Natri.

Fremtiden kan formes

Teknologigigantenes kontroll med de digitale plattformene kommer i mange former. Deres makt oppleves også som en trussel mot EUs indre marked og sikkerheten for forbrukerne. Det kan handle om farlige så vel som falske produkter som selges og kjøpes på nettet. De store nettmarkedenes dominans presser også de nye og mindre aktører ut av markedet. Det er skadelig for borgerne og forbrukere. Det er heller ikke formålstjenlig for innovasjonen eller for bedrifter. Det har ledende visepresident i EU-kommisjonen Margrethe Vestager fått i oppdrag å gjøre noe med. En av hennes viktigste våpendragere er digitaliseringsekspert Werner Stengg. Han mener tiden da teknologigigantene kan forbigå nasjonalstatene snart er forbi. Det har EU nå lagt en strategi for.

Vi skal ikke bare tilpasse oss hele tiden. Vi mener Europa har styrken og den politiske viljen til å forme den digitale utvikling slik at den arbeider for borgerne og næringslivet

Werner Stengg, digitaliseringsekspert for EU-kommisjonen

- Vi har kalt EUs strategi «Shaping Europes digital future» og det er viktig i forhold til terminologien. Vi er overbevist om at vi faktisk kan forme fremtiden. Vi skal ikke bare tilpasse oss hele tiden. Vi mener Europa har styrken og den politiske viljen til å forme den digitale utvikling slik at den arbeider for borgerne og næringslivet, sier Stengg.

Digitaliseringen skaper skiller

Både i Norden og Europa er det en uro for de skillene som digital hjemmeundervisning og isolasjon skaper blant de unge. Man har også sett at nedlukkingen har avdekket en gap i digitale kunnskaper mellom generasjoner. Nordisk råds president Bertel Haarder er ikke overrasket.

- Nei, jeg er ikke overrasket. Unge med digital kompetanse og som er ressurssterke har lært masse. De som ikke har dette, har sannsynligvis ikke lært så mye og har mye å ta igjen. Vi har også et stor gap mellom generasjonene og det er et problem for velferdsstaten. Samtidig ser vi et gap mellom studenter og lærere som mangler kompetanse. Det kan bare løses med utdannelse, utdannelse og utdannelse, sier Haarder

EU-kommisjonen har vedtatt en handlinsplan digital utdannelse, som skal være inkluderende og tilgjengelig for alle. Formannen for utvalget for kultur og utdannelse i Europaparlamentet Sabine Verheyen mener Norden har en rolle å spille som forbilder også her.

- På mange måter var Norden bedre forberedt på en nedlukking fordi dere hadde utviklet en strategi for digital undervisning tidligere enn andre regioner, understreker Verheyen.

Men også i Norden kan vi gjøre det bedre, mener medlem av Nordisk råd og utvalget for kunnskap og kultur i Norden Marianne Synnes Emblemsvåg. Hun sier Norden har et behov for en egen handlingsplan for å implementere det arbeidet EU allerede har startet.

På mange måter var Norden bedre forberedt på en nedlukking fordi dere hadde utviklet en strategi for digital undervisning tidligere enn andre regioner.

Sabine Verheyen , Formannen for utvalget for kultur og utdannelse i Europaparlamentet

Veien videre

EU-kommisjonen har et fire års-perspektiv på sitt prosjekt "Europe Fit for the Digital Age". Samtidig arbeider også Europaparlamentet med flere nye lovforslag for å styrke nettsikkerheten og kontrollen med den digitale utviklingen.

Nordiske ministerråd har nettopp vedtatt å forlenge sitt ministerråd for digitalisering fram til 2024. Det nordisk-baltiske samarbeidet har fra starten lagt seg tett opp til og tilpasset seg EUs ulike innsatser innenfor digitalisering. Den tekniske løsningen for det nordisk-baltiske eID-prosjektet er allerede på plass og det er nå opp til landene å se til at respektive nasjonale myndigheter kobler seg opp mot løsning.

EU-kommisjonær og ledende visepresident Margrete Vestager skal senere denne måned møte de nordisk-baltiske ministre med ansvar for digitalisering for å diskutere hvordan det nordisk-baltiske samarbeidet kan styrkes og hvilken rolle regionen kan spille i EUs arbeid for en grønn digital framtid. Nordisk Råd vil engasjere seg løpende i de digitale diskusjoner.

Nettsending

Se hele sendingen her: 

 

Hvordan Norden og EU møter den digitale framtiden og utviklingen var tema under et webinar i regi av Nordisk råd. Over 30 nordiske og europeiske parlamentarikere og eksperter diskuterte mulighetene og fallgruvene i en digital æra.

Medlem av europaparlamentet fra Danmark, Morten Løkkegaard er også medlem av Utvalget for det Indre Marked og Forbrukerbeskyttelse. Han mener vi allerede har sett sjokkerende eksempler på hvor galt det kan gå, og hvilken trussel en ukontrollert digitalisering utgjør for demokratiet. Han viser til kuppforsøket mot den amerikanske kongressen.

Noen tech-giganter tror til og med at de er hevet over nasjonalstatene

Morten Løkkegaard, Medlem av europaparlamentet fra Danmark

- Det er et tydelig eksempel på hvordan digitale plattformer kan skape en alternativ virkelighet som kan lede til vold. Skillet mellom den digitale verden og den virkelige blir tilsløret. Hatprat, misinformasjon og forsøk på å manipulere valg er alle alvorlige farer for demokratiet. Noen tech-giganter tror til og med at de er hevet over nasjonalstatene, sier Løkkegård.

Også maktkampen mellom Australia og Facebook er et tydelig eksempel. Striden oppstod da Facebook blokkerte for deling av nyheter for australske brukere av plattformen. Blokkeringen var en reaksjon på den australske regjeringens forslag til en ny lov som påla Facebook å betale for opphavsrettsbeskyttet materiale som ble publisert på plattformen.

Leder for Nordisk råds utvalg for vekst og utvikling Pyry Niemi deler EUs bekymring for de globale teknologiselskapenes makt og innflytelse på utviklingen.

- Den digitale utviklingen vil ha både positive og negative effekter på samfunnet. Den vil påvirke arbeidsmarkedet, utdannelser, våre velferdsmodeller og oss som forbrukere. Hvis vi klarer å utvikle de rette politiske verktøyer så vil flere mennesker ha nytt av den digitale utviklingen. Mislykkes vi med dette vil det skape større forskjeller i samfunnet og svake grupper vil falle utenfor. Vi kan heller ikke bare utvikle dette på et nasjonalt nivå. Vi må gjøre det på et europeisk nivå, sier Niemi.