Nordisk råd bekymrer seg for PISA-resultater og etterlyser en felles nordisk innsats
PISA-undersøkelsen som ble gjennomført i 2022, men offentliggjort i slutten av 2023, viser dårlige resultater for elever i deltakende land sammenlignet med tidligere undersøkelser. Elever i alle nordiske land fikk markant færre poeng enn ved forrige måling.
Den største nedgangen i matematikk var på Island (36 poeng) og i Norge (33 poeng), mens den minste var i Danmark (20 poeng). Denne endringen markerer en vending fra den positive utviklingen som har skjedd i landene siden 2012, med unntak av Finland, der prestasjonene generelt har vært synkende.
I leseforståelse var det størst nedgang på Island (38 poeng) og i Finland (30 poeng), mens den minste var i Danmark (12 poeng). I naturfag falt prestasjonene også markant.
På Nordisk råds sesjon på Island har Nordisk råd enstemmig godkjent et forslag til Nordisk ministerråd om å nedsette et internasjonalt faglig utvalg som skal komme med forbedringsforslag til de nordiske undervisningsministrene. I teksten legges det vekt på at leseferdigheter og ordforståelse krever spesielt fokus, ettersom disse faktorene påvirker alle lærings- og studieresultater. I vår tids multimediemiljø, der engelsk dominerer, bør det også rettes oppmerksomhet mot små språkområder.
Det har gledet oss i Utvalget for kunnskap og kultur i Norden at Nordisk ministerråd og spesielt Sverige, som har formannskapet i Nordisk ministerråd i 2024, allerede har arbeidet med å undersøke årsakene til de forverrede resultatene i PISA-prøvene og hvordan problemet kan løses. Utvalget støtter dette pågående arbeidet og en felles nordisk innsats for å bedre de dårlige resultatene.
I diskusjonene under Nordisk råds sesjon ble det blant annet snakket om PISA-resultatenes relevans i forhold til å måle 15-årige skoleelevers evne til å møte framtidens utfordringer. Er lesing, matematikk og naturfag de eneste relevante målestokkene? I undersøkelsen fra 2022 ble for eksempel elevers evne til å tenke kreativt også målt, og her klarte danske og finske elever seg ekstraordinært bra.
Samtidig er det delte meninger om grunnene til de dårligere resultatene. Alle er imidlertid enige om at det bør gjøres en innsats for å forbedre elevers læringsresultater, spesielt innenfor leseforståelse. Ungdommens nordiske råds nyvalgte president uttrykker bekymring for at dårligere leseforståelse også kan begrense samfunnsutviklingen markant:
Som kommende samfunnsfags- og historielærer er jeg bekymret. Skolen har som oppgave å fostre demokratiske borgere, og hvis man ikke kan ta til seg informasjon og nyheter i samme grad som eldre generasjoner, risikerer man å havne utenfor det demokratiske samfunnet.
Forslaget ble vedtatt og sendes nå videre til Nordisk ministerråd.
