Nordisk undersøkelse om mediekompetanse viser behov for fortsatt innsats

En tredjedel av de unge voksne i aldersgruppen 16–44 år synes det er vanskelig å henge med i nyhetene, og rundt en femtedel over 55 år verifiserer ikke nyhetsinnhold hvis de har mistanke om at det er falskt. Dette er eksempler som viser at det er all grunn til å satse videre på utdanning i mediekompetanse i Norden.

– Mediekompetanse er en viktig del av de nordiske landenes resiliens. Ved å utdanne både barn og voksne i kildekritikk og gi dem verktøy for å kunne oppdage påvirkningsforsøk og falske nyheter, styrker vi resiliensen og demokratiet vårt. Denne undersøkelsen er et viktig skritt mot å kunne analysere og arbeide enda mer effektivt med disse viktige spørsmålene på nordisk nivå framover, sier Finlands undervisningsminister og minister for nordisk samarbeid Anders Adlercreutz.

Generelt viser undersøkelsen at de nordiske landene ligner hverandre ganske mye, men det finnes også forskjeller. De største forskjellene er imidlertid ikke mellom land, men mellom aldersgrupper.

– Yngre er mer i den digitale verdenen, og eldre har høyere kunnskaper om de tradisjonelle mediene. Kunnskaper og forståelse for ulike medietyper, hvordan de arbeider, og hvordan det kan påvirke innholdet, er viktig for både kildekritikk og kildetillit, mener Catharina Bucht, analytiker hos Mediemyndigheten og prosjektleder for undersøkelsen.

Hensikten med undersøkelsen er å få et bilde av mediekompetansen i den nordiske befolkningen og skape en kunnskapsbase i arbeidet med å fremme mediekompetansen. Undersøkelsen er den første i sitt slag og belyser kunnskaper, evner og holdninger til medier.

– De nordiske landene jobber aktivt med å fremme mediekompetanse. Imidlertid har vi ikke hatt noe felles kunnskapsgrunnlag for hvordan det står til med de faktiske kunnskapene i befolkningen. Hvilke områder bør styrkes? Og i hvilke grupper? Det kan denne undersøkelsen gi mer klarhet i, sier Catharina Bucht.

Voksne (16 år og eldre)

• Befolkningen i Norden har ganske god oversikt over hvordan ulike medier finansieres (via skatt eller reklame/abonnement). 

• Flertallet kjenner til muligheten for å rapportere upassende materiale til plattformene, men en tredjedel i aldersgruppen over 55 år gjør det ikke. 

• De som har brukt et KI-verktøy ser flere fordeler med KI, for eksempel fordeler for demokratiet eller for journalister i deres arbeid. Brukere uttrykker imidlertid uro i like høy grad som de som ikke har prøvd noe KI-verktøy, for eksempel fordi det blir vanskeligere å skille sant fra usant, og at utviklingen går for fort. 

• En av tre i gruppen 16–44 år synes det er vanskelig å henge med i nyhetene.

• Fire av ti oppgir at de unngår å kommentere innlegg på sosiale medier av frykt for å bli angrepet

• En av fem av deltakerne under 45 år tror Facebook har en ansvarlig utgiver som kan holdes ansvarlig for innholdet på plattformen

• Yngre deltakere bruker flere strategier for faktagransking og å verifisere mistenkelig informasjon enn de eldre. Ved mistanke om falsk informasjon er andelen som sier at de ikke gjør noe for å kontrollere innholdet, høyere blant de eldre.

Barn og unge (9–15 år)

• Sosiale medier er den viktigste nyhetskilden for unge. Imidlertid har unge lav tillit til sosiale medier som informasjonskilde. 

• Nyheter på TV anses av 9–15-åringene å være troverdige og bra for demokratiet. 

• Journalistikk og journalister har høy tillit hos unge.

• Omtrent halvparten av deltakerne kjenner til at allmennkringkasting er skattefinansiert. Imidlertid tror en stor andel av deltakerne at kommersielle medier også er skattefinansiert.

• To av tre barn og unge kjenner til at de kan anmelde innhold i sosiale medier som bryter mot reglene. En av fem svarer at de har anmeldt innhold. 

• Det er vanskelig for unge å skille mellom nyheter og annet redaksjonelt innhold på nyhetsnettsteder. 

• De fleste mener at det er vanskelig å avgjøre hvilken kilde de kan stole på, og at det er vanskelig å henge med i nyhetene.

• En av fire i aldersgruppen 9–15 år unngår nyheter helt og holdent. 

• En tredjedel av gruppen 9–12 år bruker Tiktok og Snapchat daglig, til tross for at plattformene har 13 år som aldersgrense. 

• Digitale og sosiale medier brukes i høy utstrekning av barn og unge. Derfor har de lettere for å besvare spørsmål om disse mediene enn spørsmål som dreier seg om tradisjonelle medier.