Sosialområdet trenger kunnskap som virker i praksis

16.10.18 | Nyhet
Viden der virker i praksis
Sosialområdet må styrkes for å holde tritt med utfordringene Norden møter i dag. Det sier den tidligere islandske sosialministeren Árni Páll Árnason i en ny rapport med fjorten forslag til forbedringer og fornyelse av det nordiske samarbeidet samt arbeidet i de enkelte nordiske landene på sosialområdet. Sentralt står ambisjonen om mer fokus på kunnskap som virker i praksis.

Árni Páll Árnason har rådført seg med mer enn 200 representanter fra sosialområdet i de nordiske landene. Det er bakgrunnen for innholdet i rapporten: Kunnskap som virker i praksis – Styrket nordisk samarbeid på sosialområdet, som inneholder fjorten forslag til å styrke det nordiske samarbeidet på sosialområdet til gagn for 28 millioner innbyggere i Norden. Rapporten er resultatet av at Nordisk ministerråd har gitt Árni Páll Árnason i oppgave å foreta en strategisk analyse av hvordan det nordiske samarbeidet kan styrkes de kommende årene. 16. oktober presenterer han forslagene sin for Annika Strandhäll, som er Sveriges sosialminister og leder for Nordisk ministerråd for sosial- og helsepolitikk, samt Nordisk ministerråds generalsekretær Dagfinn Høybråten.

– Rapporten gir oss viktige innspill til neste skritt, når vi skal gå fra ord til handling og styrke det sosiale arbeidet i Norden. Mange av utfordringene som tas opp, er felles for Norden, og vi gjenkjenner dem i Sverige. For eksempel konsekvensene av en befolkning som blir eldre, og behovet for en sterk innsats for de mest utsatte av innbyggerne våre. Jeg tror det er gode muligheter og fordeler ved at vi møter dette sammen, sier leder for Nordisk ministerråd for sosial- og helsepolitikk, Annika Strandhäll.         

Overrækkelse af den sociale gennemlysning

Formand for Nordisk Ministerråd for Social- og Helsepolitik Annika Strandhäll og Nordisk Ministerråds generalsekretær, Dagfinn Høybråten modtager gennemlysningen af socialområdet fra udreder og den tidligere islandske socialminister Árni Páll Árnason.

Rapporten gir oss viktige innspill til neste skritt, når vi skal gå fra ord til handling og styrke det sosiale arbeidet i Norden. Mange av utfordringene som tas opp, er felles for Norden, og vi gjenkjenner dem i Sverige. For eksempel konsekvensene av en befolkning som blir eldre, og behovet for en sterk innsats for de mest utsatte av innbyggerne våre. Jeg tror det er gode muligheter og fordeler ved at vi møter dette sammen.

 Leder for Nordisk ministerråd for sosial- og helsepolitikk, Annika Strandhäll

Del det som virker. Dropp det som ikke virker

Rapporten konkluderer med at et helt sentralt premiss for et styrket sosialområde i framtiden er fokus på kunnskap som virker i praksis. Det nordiske samarbeidet og de nordiske landene må alltid fokusere på å levere ut fra etterspørselen etter evidensbasert kunnskap som kan omsettes i konkrete handlinger med effekt for brukerne. Konkret peker Árni Páll Árnason på muligheten for i høyere grad å systematisere de nåværende nordiske samarbeidsforaene og organiseringer ut fra devisen: Del det som virker. Dropp det som ikke virker.  

Risikoen er at vi til tross for at vi gjerne vil fremme sosial innovasjon, i høy grad fortsetter å produsere det vi hele tiden har produsert, og at vi undervurderer behovet for forandring

Árni Páll Árnason
I flere tilfælde er lykkedes med at inddrage brugergrupper på fx ungeområdet

Nye ideer drukner i vanetenkende systemer

Når Árni Páll Árnason tar på seg de globale brillene, kan han konstatere at sosial innovasjon vinner fram i flere land. Sosial innovasjon er et av de fjorten forslagene til et styrket sosialområde i Norden, men det finnes hindringer. Systemene i sosialsektoren er ikke alle steder bygd godt nok opp til å absorbere nye ideer. Og ofte stiller systemene ikke samme kritiske krav til effekt til gamle innsatser som til nye.

– Risikoen er at vi på tross av at vi gjerne vil fremme sosial innovasjon, i høy grad fortsetter å produsere det vi hele tiden har produsert, og at vi undervurderer behovet for forandring, påpeker Árni Páll Árnason. Han foreslår et samarbeid mellom Nordisk ministerråd for sosial- og helsepolitikk og Nordisk ministerråd for bærekraftig vekst med tanke på å skape bedre rammer for sosial innovasjon. Et annet forslag går på å motivere til sosial innovasjon ved å innføre en sosial innovasjonspris på samme nivå som Nordisk råds eksisterende priser.    

Jeg mener denne rapporten setter fingeren på flere vesentlige steder der Norden kan samarbeide for å styrke sosialområdet. Og jeg ser gode perspektiver i at rapporten vil bidra positivt til dette 

Nordisk ministerråds generalsekretær Dagfinn Høybråten

Stort innovativt potensial i brukerinvolvering 

Et sentralt poeng i rapporten er at de sosiale tiltakene skal ta utgangspunkt i den enkelte brukerens behov. Rapporten peker på at det for ofte er det motsatte som er tilfellet. Nemlig at tiltakene er produsentorienterte og komplekse for brukeren, og at de offentlige systemene ikke er tilstrekkelig koordinert. Men det har også skjedd vesentlige forbedringer. For eksempel på handikappområdet, der det i dag er langt større grad av medinnflytelse enn det var for 30 år siden. Árni Páll Árnason mener også at de frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle på sosialområdet, og peker på at de i flere tilfeller har lyktes med å involvere brukergrupper på for eksempel ungdomsområdet. Her ligger det et stort innovativt potensial som det nordiske samarbeidet kan samarbeide om å utvikle, framhever rapporten.   

Nordisk ministerråds gjennomlysninger 

– Jeg mener denne rapporten setter fingeren på flere vesentlige steder der Norden kan samarbeide for å styrke sosialområdet. Og jeg ser gode perspektiver i at rapporten vil bidra positivt til dette, sier Nordisk ministerråds generalsekretær Dagfinn Høybråten. Som generalsekretær har Dagfinn Høybråten vært med på å iverksette nordiske gjennomlysninger på områdene helse, arbeidsmarked og energi samt miljø og klima som en del av reformprosjektet Nytt Norden i Nordisk ministerråd. Formålet med reformprosjektet er å gjøre det nordiske samarbeidet mer effektivt og ikke minst mer politisk relevant.    

Fjorten forslag til å styrke sosialområdet

Et mer kunnskapsbasert og etterspørselsorientert nordisk samarbeid på sosialområdet
1. Systematisk samarbeid om kunnskap og tiltak som virker, på sosialområdet
2. Et mer etterspørselsorientert samarbeid
3. Utvikling av de organisatoriske strukturene

Sentrale temaer for nordisk samarbeid på sosialområdet
4. Sosial innovasjon
5. Sosiale investeringer og forebygging
6. Sosiale tiltak med fokus på brukeren
7. Frivillige organisasjoner

Styrket nordisk samarbeid om barn og unge, utsatte voksne, eldre og mennesker med handikapp
8. Utsatte barn og unge
9. Utsatte voksne
10. Eldre
11. Mennesker med handikapp

Sosiale tiltak i et bredere perspektiv
12. Bolig- og sosialpolitikk
13. Tynt befolkede områder
14. Det internasjonale samarbeidet