Liselott Willén

Liselott Willén
Photographer
Sofia Runarsdotter
Liselott Willén: Det finns inga monster. Roman, Albert Bonniers förlag, 2017. Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2019.

Begrunnelse:

Enkelte forfattere krysser smertefritt grenser mellom forskjellige sjangere.

Liselott Willén – født 1972, oppvokst på Åland og nå bosatt i Örebro i Sverige – er en slik forfatter. Siden den mye omtalte debuten med romanen Sten för sten (2001) har hun gitt ut en rekke egensindige fortellinger som forener spenningsmomenter med dyp psykologisk utforsking. Det ville være forenklet å snakke om den litterære stilen som rendyrket krim eller thriller. Bak intrigens buktninger anes alltid et moment av usikkerhet: Var det slik det egentlig skjedde, eller finnes det sjikt i handlingen som bare åpner seg ved svært grundig lesing?

Dette gjelder i høy grad for romanen Det finns inga monster, som nå nomineres til Nordisk råds litteraturpris 2019 av det selvstyrte landskapet Åland, Liselott Willéns hjembygd.

Det er i ålandske miljøer handlingen utspiller seg. Mye skjer i et brunmalt hus nær havet, der hovedpersonen, sjuåringen Alice, og hennes familie en gang ble rammet av et traume som aldri blir leget. Faren i familien, en internasjonalt kjent pianist som har trukket seg tilbake til en kantortjeneste i øyverdenen, dør under uklare omstendigheter. Var det en ulykke, selvmord eller rett og slett mord?

Alice er vitne til et hendelsesforløp som hun stadig fortrenger. Vage minner behersker bevisstheten hennes og får henne iblant til å miste kontakten med virkeligheten. Resultatet blir en psykisk hengemyr der redselen hersker og møtet med kamerater i skolemiljøet resulterer i tilsynelatende ubegripelig vold. I stedet for å kjærtegne den hun liker, slår hun med knyttet neve.

Romanen skildrer hennes og morens tilbakekomst til huset ved havet etter ti år. Mye er likt, annet har hun glemt. Men alt kommer opp til overflaten igjen: morens svik, farens forsøk på å gjøre datteren til pianist i perfeksjonens navn, og hans fåfengte ønske om å gi den store kunsten vinger i dette karrige miljøet. Ferdene på havet er med i erindringsbildene helt til den siste roturen som faren ikke vender tilbake fra.

Med stor dyktighet kartlegger Liselott Willén hukommelsens bevegelser. Det tilsynelatende glemte flammer plutselig opp med ny kraft, Alice blir klar over hvordan alt hun vil utradere fra hukommelsen fortsetter å være der, klar til å føre henne til et avgjørende punkt der fortvilelse og forsoning ligger i vektskålene.

Språklig er Det finns inga monster en virtuos prestasjon. I korte, effektive setninger lar Willén kryssende impulser føre en dialog i Alices bevissthet. Et sted fins det en løsning, men veien dit er både lang og smertefull. Man følger hennes kamp med minnets demoner og lar ordene akkompagnere hjertets dunkende slag.

Det er ikke bare spennende, men også formet med dyp innsikt i menneskets gåtefulle psyke.