Nordboerne skal bli bedre til å håndtere desinformasjon

16.09.20 | Nyhet
Media- och informationskunnighet
Photographer
Maskot/Ritzau Scanpix
Annonser for verdiløse munnbind, rapporter om oppdiktede tilfeller og tips om tvilsomme behandlingsmetoder – under koronapandemien har mengden av falske nyheter og desinformasjon økt i en slik grad at Verdens helseorganisasjon (WHO) har advart mot en informasjonsepidemi. Nordisk råds utvalg for kunnskap og kultur foreslår at det utarbeides en felles policy for arbeidet med medie- og informasjonskompetanse.

Med god hjelp av digitaliseringen og sosiale medier har bruken av og påvirkningen fra desinformasjon eksplodert de siste 20 årene. Det er oftest ved større nyhetsbegivenheter spredningen av rykter og villedende informasjon tar av, for da søker mange mennesker svar på spørsmål. Det er også kjernen i utvalgsforslaget som ble diskutert på tirsdagens digitale septembermøte.

– Det har aldri vært viktigere å kunne skille mellom riktige og oppdiktede nyheter, og vi bør styrke den nordiske erfaringsutvekslingen på området. Det er en stor utfordring å håndtere all informasjonen vi konfronteres med hver dag, og derfor foreslår utvalget tiltak som kan øke nordboernes medie- og informasjonskompetanse. Vi må bli bedre til å vurdere og analysere informasjonsstrømmen vår, sier utvalgets leder Kjell-Arne Ottosson.

Økt bevissthet er veien fram

En av de mest effektive måtene å motvirke desinformasjon på er å øke folks bevissthet og trene den kildekritiske kompetansen. Regjeringene i de nordiske landene har i ulik grad arbeidet for å støtte utdanning innenfor medie- og informasjonskompetanse, og det gir gode muligheter for en effektiv utveksling av erfaringer som kan styrke hele regionen. Mange tiltak har fokusert på å undervise barn og unge i kildekritikk, men fokus øker på eldre mennesker, som er blant de mest utsatte gruppene på sosiale medier.

Utvalget for kunnskap og kultur foreslår at det nedsettes en nordisk arbeidsgruppe som skal utarbeide en policy om utdanning i medie- og informasjonskompetanse for alle aldersgrupper. Det kan for eksempel innebære en kartlegging av spredningen av desinformasjon i Norden, eller å identifisere initiativer som skal motvirke desinformasjon. Dessuten foreslås det at arbeidsgruppen kan utarbeide en overordnet strategi for en felles nordisk innsats.

En trussel mot demokratiet

Det er ikke første gang falske nyheter står på dagsordenen i det nordiske samarbeidet. I 2017 ble det arrangert et nordisk ekspertmøte som resulterte i rapporten “Fighting Fakes – The Nordic Way”, falske nyheter i koronapandemiens kjølvann ble debattert under årets digitale sommermøte, og desinformasjon ble også framhevet i Islands presidentskapsprogram for Nordisk råd som en trussel mot tilliten i samfunnene våre og mot grunnleggende demokratiske verdier.

– Å slå vakt om demokratiet og å bekjempe desinformasjon er viktige prioriteringer for Island i 2020. Vi vil gjerne vise hva de nordiske landene kan gjøre i fellesskap i kampen mot falske nyheter. Kan vi for eksempel bidra til å styrke de seriøse medienes stilling, og kan vi øke bevisstheten blant innbyggerne? sier Nordisk råds president Silja Dögg Gunnarsdóttir.