Videregående utdanning i Sverige

I Sverige dekker "gymnasieskolan" alle videregående utdanninger – både studieforberedende og yrkesrettede.

Det finnes 18 nasjonale programmer (nationella program) som du kan ta hvor du vil i Sverige, og en rekke spesialiserte programmer. Samtlige programmer gir adgang til høyere utdanning.

Alle de videregående programmene er treårige. Seks av de nasjonale programmene er forberedende for en høyere utdanning. De kalles økonomiprogrammet, det estetiske programmet, det humanistiske programmet, naturvitenskapsprogrammet, samfunnsvitenskapsprogrammet og teknologiprogrammet. De andre programmene gir kompetanse innenfor forskjellige fagområder.

Alle elever som går på et yrkesfaglig utdanningsprogram, har mulighet til å få en eksamen som gir adgang til en høyere utdanning (tilsvarende "generell studiekompetanse"). Eleven må velge å ta kurs i svensk og engelsk som gir generell studiekompetanse for å kunne oppnå dette. Mange høyere utdanninger krever i tillegg "särskild behörighet".

Du kan senest starte en svensk videregående utdanning det første halvåret i det året du fyller 20 år. Er du eldre enn det, må du gå via voksenopplæringssystemet.

De svenske videregående utdanningene, både de studieforberedende og yrkesrettede, inneholder en stor del teoretisk undervisning.

Et videregåendeprogram i den svenske videregående skolen inneholder åtte fellesfag, som kalles "gymnasiegemensamma ämnen", og andre mer spesialiserte fag.

Alle programmene inneholder:

• Åtte “gymnasiegemensamma ämnen": svensk / svensk som andrespråk, engelsk, matematikk, idrett & helse, historie, samfunnskunnskap, religion og naturvitenskap.
• Noen "programgemensamma ämnen", avhengig av hvilket studieprogram du går på.
• Gymnasarbeid.

Alle yrkesprogrammene tilbyr praksis, som kalles "Arbetsplatsförlagt lärande" (APL).

Hvis du har en eksamen som gir adgang til en høyere utdanning, fra en svensk videregående utdanning, kan du søke deg inn på en høyere utdanning i alle de nordiske landene.

Mer informasjon finner du her:

Gymnasiesärskolen er en videregående utdanning for ungdom med særskilte behov. Det er en fireårig utdanning. Utdanningen består av ni yrkesrettede nasjonale programmer, individuelle programmer beregnet på elever som må ta emneområder i stedet for fag, og utdanninger som avviker fra den nasjonale strukturen.

Du kan også ta fag fra videregående utdanning ved en folkehøyskole. Folkehøyskolen er en annerledes skoleform med mange forskjellige retninger.

De fleste i Sverige søker om opptak ved en videregående utdanning på våren mens de går i niende klasse. Det er mulig å søke om opptak t.o.m. det første halvåret i det året du fyller 20 år.

Hvis du ønsker å bli tatt opp ved en svensk videregående utdanning, skjer dette gjennom bostedskommunen din. Du kan ta kontakt med kommunen hvis du vil ha hjelp og veiledning for å søke på en videregående utdanning. Du finner mer informasjon om søknadsprosessen på din kommunes nettside.

Du må ha avsluttet grunnskolen og ha godkjent karakter i engelsk, matematikk og svensk eller svensk som andrespråk for å kunne begynne på en videregående utdanning i Sverige. Du kan søke på en videregående utdanning t.o.m. første halvår i det året du fyller 20 – under forutsetning av at du ikke allerede har en avsluttet videregående utdanning.

Hvis den videregående utdanningen du vil søke deg inn på, er veldig populær, krever utdanningen et høyere karaktergjennomsnitt fra grunnskolen.

Hvis du oppfyller de opptakskravene som kreves for å komme inn på en utdanning, har du det som kalles ”behörighet”.

For at du skal oppfylle opptakskravene (ha "behörighet") for å komme inn på de yrkesrettede utdanningene, må du ha beståtte karakterer i:

• Svensk/svensk som andrespråk
• Engelsk
• Matematikk
• Bestått karakterer i ytterligere fem valgfrie fag, det vil totalt si åtte fag.

For at du skal oppfylle opptakskravene for å komme inn på de studieforberedende utdanningene, kreves det at du har beståtte karakterer i:

• Svensk/svensk som andrespråk
• Engelsk
• Matematikk
• Bestått karakterer i ytterligere ni fag, det vil totalt si tolv fag.

Når det gjelder økonomiprogrammet, det humanistiske programmet og samfunnsvitenskapsprogrammet, skal fire av de ni beståtte fagene være geografi, historie, samfunnskunnskap og religion.

Når det gjelder naturvitenskapsprogrammet og teknologiprogrammet, skal tre av de ni beståtte fagene være biologi, fysikk og kjemi.

For det estetiske programmet er kravet bestått karakter i ni valgfrie fag.

Hvis du ikke har en adgangsgivende eksamen, kan du i stedet velge å søke på et introduksjonsprogram: forberedelsesutdanning (preparandutbildning), programrettet individuelt valg (programinriktat individuellt val), yrkesintroduksjon, individuelt alternativ eller språkintroduksjon.

Når en elev fra et annet nordisk land skal begynne på en skole i Sverige, foretar den svenske skolen en vurdering av elevens svenskkunnskaper for å se om eleven har tilstrekkelig gode språkkunnskaper til å kunne følge med på undervisningen.

Hvis eleven ikke har tilstrekkelige kunnskaper, tilbys vedkommende undervisning i svensk som andrespråk.

Det er et krav at elever som går på en svensk videregående skole, forstår så mye svensk at de kan følge med på undervisningen, samt at de oppfyller de generelle opptakskravene i matematikk og engelsk.

En elev som har en verge med et annet morsmål enn svensk, har rett til morsmålsundervisning i dette språket hvis språket snakkes daglig i hjemmet og eleven har grunnleggende kjennskap til språket. Hvis foresatte har et nasjonalt minoritetsspråk som morsmål, skal eleven tilbys morsmålsopplæring selv om språket ikke snakkes daglig i hjemmet. De nasjonale minoritetsspråkene er finsk, meänkieli (tornedalsfinsk), samisk (alle dialekter), romani og jiddisch.

Når det gjelder studiespesialiserende og yrkesrettede videregående utdanninger, skal elevens tidligere utdanning og språkkunnskaper sammenlignes med nivået på tilsvarende trinn i den svenske skolen. De utenlandske karakterene kan valideres på tre måter: 1) eleven må opp til en prøve i de svenske fagene, 2) rektoren gir eleven karakteren E (bestått) hvis det fremgår av karakterer, eksamensbevis eller lignende at eleven har nivå til å få en bestått karakter. Rektor kan ikke gi en høyere karakter enn E, eller 3) eleven følger undervisning i et kurs og oppnår en karakter.