Etter COP15 i Montreal: Nå trengs det finansiering og nye former for ungdomsinnflytelse

I to uker har FNs avtale for naturen blitt sluttforhandlet i Montreal, med 188 regjeringer representert.

Hver dag har ungdomsbevegelsene vært på plass og gjort sine stemmer hørt.
De har vært godt forberedt og godt organisert. De har presset på for å høyne ambisjonsnivået for avtalen – og har fått gehør for flere krav.

Men ungdomsbevegelsene har også snakket om dem som ikke har vært til stede, som ikke har fått reise og opphold finansiert, eller som ikke engang har hatt ressurser nok til å organisere seg. 

Det koster tid og penger å bygge opp sin kunnskap om biologisk mangfold og sin kapasitet til å påvirke internasjonale forhandlinger.

- Det er så mange unge der ute som vil engasjere seg, men som ikke har en sjanse. Jeg er veldig privilegert som kan befinne meg her, selv om jobben jeg gjør er ubetalt, sa Sigrún Perla Gísladóttir da hun deltok i en debatt arrangert av det nordiske samarbeidet på COP15 i Montreal.

I debatten ”Better Finance for Youth – The need for Political Commitment and Institutional support” vitnet unge om både språk- og kunnskapsbarrierer for å søke finansiering.  De etterlyste mer lokalt forankrede strukturer for å søke penger og få kunnskap og innflytelse.

De snakket også om formene for å sikre ungdomsinnflytelse når den nye avtalen skal gjennomføres ute i landene. Det danske Ungeklimarådet kan stå modell for andre nordiske land som burde opprette rådgivende ungdomsråd for klima og biologisk mangfold – en diskusjon som pågår i flere nordiske land.

Spørsmålet om finansiering av unges engasjement har blitt framhevet av både Nordic Youth Biodiversity Network og det globale ungdomsnettverket Global Youth Biodiversity Network. 

I Nordic Youth Position Paper on Biodiversity har 3000 unge nordboere formulert 19 krav til forhandlingene om biologisk mangfold.

Fire av kravene handler om å øke finansiering for unge, spesielt fra urbefolkninger, og også om å bygge opp kunnskap og forhandlingskapasitet.

Nettverkets arbeid er finansiert av det nordiske samarbeidet, som også betalte deltakelse på COP15 for 14 nordiske ungdomsrepresentanter. 

Lene Westgaard-Halle, norsk medlem i Nordisk råds bærekraftutvalg, er fornøyd med resultatet.

– Jeg har møtt det nordiske ungdomsnettverket her på forhandlingene og er enormt imponert over deres høye kunnskapsnivå og strategiske arbeidsmåte. Jeg ser behovet for en mer langsiktig finansiering av unges miljøengasjement, både regionalt og globalt. Jeg synes løsninger innenfor offentlig-private partnerskap skal undersøkes, sier Lene Westgaard-Halle.

I den nye globale avtalen for biologisk mangfold som verdens land ble enige om i Montreal, er betydningen av å inolvere unge tydelig formulert.

Det betyr blant annet at et av de viktigste finansieringsorganene for miljøorganisasjoner, GEF, The Global Environment Facility, må begynne å tenke på hvordan finansieringen kan styrkes for unge som vil bidra til gjennomføringen av FN-avtalen for biologisk mangfold.

– I dag er vi ikke i en posisjon der vi kan finansiere ungdomsdeltakelse på COP. Men ettersom det handler om å få fram morgendagens forhandlere, er direktefinansiering et spørsmål som diskuteres hos oss.  Vi er klare for å fortsette dialogen med ungdomsorganisasjonene, sa Paola Ridolfi, Head of Operations and Policy i GEF.

Nordisk råds bærekraftutvalg initierte i 2019 et prosjekt for å gi nordiske unge innflytelse på den nye globale avtalen for biologisk mangfold, et initiativ som fikk bred oppbakking fra de nordiske regjeringene.

Prosjektet har ført til at miljøengasjerte unge nordboere har organisert seg i Nordic Youth Biodiversity Network, som nå er en del av den globale ungdomsbevegelsen.

Nordisk råds bærekraftutvalg har tatt initiativ til å utrede mulighetene for et nordisk fond for unges klima- og biodiversitetsarbeid, et arbeid som pågår.

Bærekraftutvalget har også foreslått at de nordiske landene oppretter ungdomsråd for klima og biologisk mangfold som gir unge mulighet for innflytelse.

Les mer under: