Et år etter biodiversitetsavtalen: Er Nordens naturpolitikk på riktig vei?

“En historisk avtale for natur og mennesker” – slik ble det nye globale rammeverket for biologisk mangfold omtalt da forhandlingene ble sluttført langt inn på morgentimene 20. desember 2022.

Nå, et år senere, sørget det nordiske samarbeidet for en mulighet for å følge opp forpliktelsene Norden og verdens øvrige land påtok seg i Montréal i 2022.  

Under en rundebordssamtale med Ungdommens nordiske råd, Nordic Youth Biodiversity Network og nordiske politikere skulle det utarbeides konkrete muligheter for å begynne å oppfylle avtalen raskt.

Men først ga Lova Eveborn, svensk medlem i Nordic Youth Biodiversity Network, sitt bilde av situasjonen i Norden.

– Vi ser at de nordiske landene er på vei til å utarbeide planer for å følge avtalen. Men vi ser også alvorlige eksempler på at naturpolitikken går i feil retning: Kommersiell dyphavsgruvedrift, lite bærekraftig skogindustri, døde soner i havet som resultat av kunstgjødselutslipp og fortsatt kommersiell hvalfangst, sa Lova Eveborn.

En egen oppgave for deltakerne i rundebordssamtalen var å utarbeide forslag til hva Norden kan gjøre sammen for å oppfylle avtalen. 

– De nordiske landene bør bli enige om hvordan den nye naturavtalen skal tolkes, slik at 30-prosentmålet blir oppfylt nasjonalt og ikke tolkes som et vagt globalt mål. Landene kan også bli enige om standarder for skogbruket og fiskeindustrien, for å motvirke monokulturer. Dessuten bør urfolk få være med i alle prosesser, det burde være en nordisk linje, sa Jonas Kittelsen, norsk medlem i Nordic Youth Biodiversity Network.

Ytterligere et forslag fra rundebordssamtalen er at Norden gjør en samlet biodiversitetsinnsats, noe Bærekraftutvalgets leder Ola Elvestuen støtter.

– Nå må vi skape et bredere samarbeid, en overordnet enighet om at vi skal følge Montréalavtalen, og at vi skal nå målene før 2030 i hvert enkelt land. Landene får lage sine egne planer om hvordan de skal lykkes med det, men vi skal lære av hverandre, vise at vi gjør det vi sier, og samarbeide over grensene. Vi har arter, naturområder og havområder som strekker seg over landegrensene, og der vi sammen må oppfylle målene i Montréalavtalen, sa Ola Elvestuen.

Biodiversitetsavtalen fra Montréal anses å ha samme betydning for naturen som Parisavtalen har for klimaet.

Den inneholder 23 mål som skal beskytte 30 prosent av verdens land-, kyst- og våtmarker innen 2030. Før dette skal man også begynne å restaurere 30 prosent av verdens ødelagte økosystemer.

I FN-forhandlingene for et år siden deltok alle de nordiske miljø- og klimaministrene, og på plass var også parlamentarikere og 18 nordiske ungdomsrepresentanter.

Ungdomsrepresentantene hadde med seg 19 krav til forhandlingene i Montréal, anbefalinger som ble utarbeidet i løpet av en tre år lang prosess og som er forankret hos både ungdomsorganisasjonene og bredere ungdomsnettverk og nordiske regjeringer. 

Konklusjonene fra rundebordssamtalen et år senere blir sammenfattet og videreformidlet til nordiske ministre med ansvar for miljøpolitikken og til Nordisk råds bærekraftutvalg.