Nordisk babyboom bryter med pandemitrenden i Europa

23.03.22 | Nyhet
Barn på Christiansborg
Fotograf
Liselotte Sabroe/Ritzau Scanpix
Til tross for stigende arbeidsledighet og usikkerhet om framtiden gikk fødselstallene opp i Norden i 2021, ifølge forskningsrapporten State of the Nordic Region, som ble publisert i dag. Rapporten presenteres også ferske og sammenlignbare tall om den økonomiske innhentingen etter pandemien.

Annethvert år tar det nordiske forskningsinstituttet Nordregio temperaturen på økonomien, arbeidsmarkedet og befolkningstrendene i alle nordiske kommuner og regioner. I år konsentrerer Nordregios rapport “State of the Nordic Region” seg om pandemien, kartlegger virkningene av den og presenterer ulike mål for hvor motstandsdyktig den nordiske modellen faktisk er i krisetider. 

Rapporten tegner et bilde av et Norden som ikke lenger lever helt opp til sitt gode rykte med velferd for alle og sosial likhet, men som i det store og det hele var motstandsdyktig mot nedgangen i den globale økonomien og hentet seg inn raskt. 

Et tiår med fallende fødselstall

Befolkningen i regionen har åpenbart tilstrekkelig tillit til systemet til å få barn under en krise. Med unntak av Grønland var fødselstallene høyere i 2021 enn i 2020, men økningen i Sverige var marginal. I Norge, Island og Finland representerer høyere tall et kjærkomment brudd med fallende fødselstall i et helt tiår.

Babyboomen bidrar til naturlig befolkningsvekst i Norden under pandemien samtidig som tallene gikk ned i mange andre europeiske land.   

Tillit til sikkerhetsnettene

“Det ser ut til at nordiske par som har blitt tvunget til å sette karrieren på vent, har hatt permisjon eller blitt sagt opp, så en mulighet for å få barn og kanskje styrke familieøkonomien med foreldrepenger”, sier Nora Sánchez Gassen, forsker og medforfatter av rapporten. 

 

Utenfor Norden er det bare et fåtall land som har registrert høyere fødselstall, og bare Nederland er i nærheten av de nordiske tallene.

“En hypotese er at unge nordiske par har stolt på at staten vil kompensere for tapt inntekt under og etter pandemien, og at landenes sosiale sikkerhetsnett er sterke nok”, tilføyer Sánchez Gassen. 

 

Sammenlignet med EU har de nordiske landene investert massivt i krisepakker, langt mer enn gjennomsnittet. Danmark investerte mest, tilsvarende 32 % av BNP. Det svenske tallet var 16 %.   

Husholdningenes inntekter falt ikke

Siden de nordiske landene gikk inn i krisen med relativt sterke finansielle systemer, kunne de bruke penger på permitteringsordninger, skatteutsettelser og støtte til små og mellomstore bedrifter. Investeringene i arbeidsmarkedstiltak innebar at husholdningenes gjennomsnittsinntekter ikke gikk ned. Tiltakene spilte også en viktig rolle for å redusere de sosiale effektene av pandemien, ifølge rapporten. 

“Tiltakene var eksepsjonelle og kom i tillegg til de allerede sterke nordiske velferdssystemene. Dette var mulig fordi de finansielle systemene våre var klart mer robuste enn under finanskrisen i 2008”, sier Carlos Tapia, seniorforskningsstipendiat ved Nordregio og medforfatter av State of the Nordic Region. 

 

“Men selv om pandemitiltakene ikke hadde betydelig innvirkning på landenes gjeld og underskudd, kunne de ikke videreføres på ubestemt tid. Det er tvilsomt om de nordiske offentlige finansene ville taklet en langvarig covid-pandemi.”

Halvparten så alvorlig som for EU

I det store og det hele var nedgangen i de nordiske økonomiene på linje med det globale gjennomsnittet, men langt mindre alvorlig enn i EU. Nordisk BNP falt med 3 %, mot 5,9 % i EU. Island er avhengig av turisme og ble hardest rammet i 2020 med et fall i BNP på 7,1 %.

Tilsvarende tall for Danmark var 2,1 % og for Norge 0,7 %.

Eldre og innvandrere hardest rammet

Til tross for krisepakker og velferdssystemer har covid-19-krisen avslørt tydelig ulikhet mellom forskjellige inntektsgrupper, spesielt i sosioøkonomisk svakerestilte strøk i byer og distrikter. Både når det gjelder smittetall og sosiale virkninger av pandemien, har de mest sårbare gruppene vært hardest rammet: eldre, folk med lav inntekt og innvandrere.

Fakta: Nordiske økonomiske støttetiltak

Den samlede verdien av alle danske økonomiske støttetiltak kom opp i 32,7 % av BNP.

 Sverige fulgte med 16,1 % av BNP. Finland, Island og Norge investerte beløp tilsvarende 12–14 % av landenes BNP.

Til sammenligning representerte de økonomiske støttetiltakene i EU rundt 10,5 % av BNP.

Fakta: Rapporten State of the Nordic Region

Rapporten State of the Nordic Region produseres og publiseres av Nordregio annethvert år, i nært samarbeid med Nordisk ministerråd. Den omfatter en unik samling data om økonomi, demografi, migrasjon, digitalisering, sysselsetting og mye mer. Rapporten gir et komparativt bilde av utviklingen i de nordiske landene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå ved hjelp av 26 kart og ytterligere grafer. Norden er en av verdens mest integrerte regioner og består av Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige samt Færøyene, Grønland og Åland. Nordregio er et nordisk forskningsinstitutt for regional utvikling og planlegging, opprettet av Nordisk ministerråd i 1997.

Rapporten blir lansert på Nordens dag, 23. Mars 2022.

Velkommen til våre fem lanseringsarrangementer i de nordiske hovedstedene på Nordens dag, 23. mars, med ministre, parlamentarikere, forskere, ungdomsrepresentanter osv. Still spørsmål på stedet eller følg med på nettet. For ytterligere informasjon og registrering, gå til: