Ny rapport avdekker de klimabelastende vanene våre

24.09.21 | Nyhet
Skål med jordbær på en rød og hvid dug
Photographer
Monika Grabkowska, Unsplash.com
Bytt fra rødt kjøtt til lyst kjøtt og grønnsaker, og finn et alternativ til flyreiser. Det er blant anbefalingene i en ny rapport fra Nordisk ministerråd om nordiske husholdningers private forbruk. Rapporten kartlegger privat forbruk i de nordiske landene og presenterer åtte tiltak som kan gjøre forbruksvanene mer bærekraftige og klimavennlige.

Som forbruker kan det være vanskelig å treffe bærekraftige valg, og ikke minst å forstå effektene av eget forbruk. En ny rapport fra Nordisk ministerråd har kartlagt forbruksvanene våre med bærekraftbrillene på og har identifisert områdene der nordiske borgere kan gjøre en stor forskjell for klimaet og den bærekraftige omstillingen gjennom husholdningen.

Den nye rapporten har analysert klimabelastningen av de private husholdningene i de nordiske landene med fokus på fire temaer: bolig, transport, mat og forbruksvarer. Om bakgrunnen for rapporten forklarer generalsekretær for Nordisk ministerråd Paula Lehtomäki:

Det private forbruket vårt bidrar til store utslipp av drivhusgasser som ofte ikke er tatt med i de nasjonale regnskapene. I dag er det bare Sverige av de nordiske landene som rapporterer om forbruksbaserte drivhusgassutslipp i sine offisielle statistikker, som et supplement til de territoriale utslippene. Derfor er denne rapporten et viktig redskap for at det nordiske samarbeidet skal kunne nå sin visjon om at Norden skal bli den mest bærekraftige regionen i verden innen 2030.

Paula Lehtomäki, generalsekretær, Nordisk ministerråd

”Rapporten gir oss konkrete redskaper til å redusere klimautslippene våre. Det finnes også områder vi i det nordiske samarbeidet kan jobbe med. Alt fra omstilling til grønn energi og bruk av flyreiser til kjøttforbruket i offentlige kantiner”, understreker Paula Lehtomäki, generalsekretær for Nordisk ministerråd.

Transport er den mest forurensende kategorien i nordiske husholdninger

Transport er den største bidragsyteren til forbruksbaserte klimagassutslipp fra husholdninger i Norden. Rapporten anslår at transport står for cirka 30–40 % av de samlede utslippene fra nordiske husholdninger. Blant de ulike transportmulighetene er det flyreiser som har de høyeste klimagassutslippene. I rapporten peker forskerne på at det største potensialet for mer bærekraftig transport ligger i å redusere antallet korte flyreiser, ettersom data viser at de nordiske forbrukerne gjerne finner et alternativ til de kortere reisene hvis det er tilgjengelig.

En annen vei til mer klimavennlig transport er å bytte fra fossile brennstoff til strøm. Rapporten viser at det er små forskjeller mellom landene når det gjelder antallet eldrevne personbiler. Norge er ledende på andelen elbiler. I 2019 var cirka 10 % av de norske bilene drevet av elektrisitet. Island følger med cirka 4 %, og de andre landene med mindre enn 1 % elbiler på veiene. Ifølge forskerne kan det blant annet forklares med at Norge har skapt økonomiske fordeler ved å kjøre elbiler, noe forbrukerne reagerer positivt på.

Mye rødt kjøtt i nordiske kjøkken

Produksjon av rødt kjøtt, som for eksempel oksekjøtt, står for de største klimautslippene blant matvarene, og ifølge rapporten er det danskene som har den kjedelige nordiske rekorden i størst forbruk av oksekjøtt, med et gjennomsnitt på 24 kg per person i løpet av et år. Svenskene følger like etter med 23 kg og Finland med 19 kg. Cirka 40 % av de nordiske matvarene er importert, og cirka 50 % av utslippene fra mat skjer i utlandet.

Seniorforsker og prosjektleder for undersøkelsen, Annelise de Jong fra IVL Svenska Miljöinstitutet, har følgende kommentar til de såkalte ’spillover’-effektene og de negative effektene, både miljømessige og sosiale, det nordiske forbruket har i andre land:

Denne rapporten viser virkelig hvor mye forbruket vårt i de nordiske landene påvirker både klimautslipp, miljø og de sosiale forholdene i andre land, og at vi er nødt til å redusere ting som lange flyreiser, visse typer mat og luksusprodukter. Det handler også om å sikre at grunnleggende sosiale avtaler respekteres i landene som produserer varene vi forbruker. For eksempel kommer størstedelen av klærne våre fra andre land.

Annelise de Jong, IVL Svenska Miljöinstitutet

Åtte tiltak som kan skape mer bærekraftig forbruk

Rapporten har ikke bare analysert de nordiske husholdningenes forbruk, men presenterer også åtte konkrete tiltak som kan skape et mer bærekraftig forbruk i Norden:

  1. Bytt fra rødt til lyst kjøtt.
  2. Bytt fra kjøtt til plantebasert
  3. Unngå matsvinn
  4. Reduser antallet flyreiser
  5. Bytt fra privatbil til offentlig eller myk transport (for eksempel sykkel)
  6. Forleng varenes levetid
  7. Respekt for menneskerettigheter i landene som produserer varene
  8. Reduser det samlede private forbruket i Norden

Om rapporten

Ifølge internasjonale plasseringer er de nordiske landene langt framme når det gjelder å oppfylle FNs bærekraftmål sammenlignet med andre land. Det er imidlertid noen mål som skiller seg ut som vanskelige å nå også i de nordiske landene, spesielt mål 12 om bærekraftig forbruk og produksjon.

Rapporten er utarbeidet for Nordisk ministerråd av IVL Svenska Miljöinstitutet. Rapporten kartlegger det private forbruket blant husstander i de nordiske landene med fokus på fire temaområder: bolig, transport, mat og forbruksvarer.