Jonas Eika

Begrunnelse:

Jonas Eika debuterte i 2015 med Lageret Huset Marie, en roman som handler om å nattjobbe på et høyteknologisk non-food-lager. Boka er en arbeidsplassroman kombinert med en annen roman som handler om å være veldig, veldig forelsket. Det var en utrolig fin debut. 

I 2018 kom Eikas andre bok. Efter solen er en novellesamling som består av fire lengre historier: “Alvin”, “Bad Mexican Dog”, som faller i to atskilte deler, “Rachel, Nevada” og “Mig, Rory og Aurora”. Hver og én av fortellingene er overraskende og overrumplende, og novellene markerer en spennende nyvinning i dansk litteratur. Historiene er uforutsigelige, og det er en usedvanlig driv i dem: Leseren blir rett og slett trukket med inn i en annen verden der man ikke vet hva som venter rundt neste sving. Det er det ene. Det andre er at boka er vederkvegende skarpt og godt skrevet – bildesterkt skrevet. Bildene knoppskyter seg hele tida fram i nye slyngninger og skaper sammenhenger, men man kan ikke forutsi hvor man havner. Historiene er forankret i en for så vidt gjenkjennelig virkelighet. De foregår i København, i Mexico, i London, i Nevada og handler om finansspekulanter, hjemløse gutter som jobber som beach boys på en dyr resort i Cancún, stoffmisbrukere og folk som tror på romvesener. Alt sammen noe som finnes, men novellenes realisme har magiske elementer idet tekstene hele tida utvider leserens persepsjonsfelt. Det man kan se, det man kan sanse, blir tatt et skritt videre. Derfor er det innslag som kan virke ikke-realistiske, men som egentlig mer er en utvidelse av sansefeltet. Det sanselige fyller i det hele tatt mye. Det er mange lukter, lyder, smaker, følelser og syner i boka. Skriften er full av en energi som også er erotisk, seksuell. 

Efter solen er en bok der man merker den globale krisetida. Utbytting og ulikhet, fortvilende vilkår og voldsomme, mørke erfaringer er en viktig del av stoffet. Likevel fornemmer man en håpefullhet når det gjelder muligheten for forandring. At en annen verden faktisk er mulig, og at denne verdenen kanskje allerede er her, men krever å bli kalt til live og brettet ut. Hvis det er riktig at språket er fossil poesi, så iverksetter Efter solen en intens og bærekraftig utvinning av språkets brennstoff som i seg selv er betakende. Men boka setter også en ny, affirmativ tone i den litteraturen som jobber med spørsmålene ingen kan komme utenom: virkningene av den globale ulikheten, den globale oppvarmingen og alle de andre krisene som vår verden er full av. 

Efter solen har mottatt Danske Skønlitterære Forfatteres pris Den svære Toer, Montanas litteraturpris og Michael Strunge-prisen.