Forskere advarer mot delt arbeidsmarked: “Den nordiske modellen må styrkes”

– Det er risiko for at vi tar et sprang mot et mer delt arbeidsmarked, sier Jon Erik Dølvik, leder for Nordisk ministerråds store nordiske forskningsprosjekt om framtidens arbeidsliv som nå er klart.

Nå er sluttrapporten publisert, resultatet av fire års forskning med 30 forskere fra åtte nordiske universiteter. 

Oppdraget har vært å forstå hvilke strukturelle endringer som venter nordisk arbeidsliv som følge av digitaliseringen, klimakrisen, en aldrende befolkning og globaliseringen. 
 

Sluttrapporten er ikke en liste med håndfaste råd til Nordens arbeidsmarkedsministre. Den er snarere en oppfordring til å respondere på en rekke varselsignaler forskerne peker ut. 

– Framtidens arbeidsliv er ikke en gitt bane, men et rom som er ganske åpent for muligheter. Det er både tid og plass for tilpasning og for å motvirke ulikhet og kunnskapskløfter. Pandemien har illustrert at vi er robuste og omstillingsdyktige, sier Jon Erik Dølvik.

I sluttrapporten peker forskerne på fire risikoer det nordiske arbeidsmarkedet står overfor rundt år 2030.

Slik kommenterer Jon Erik Dølvik dem:

Andelen mennesker i arbeidsfør alder går ned i Norden, som ellers i verden. Samtidig øker behovet for arbeidskraft i helsepleie og eldreomsorg. 

– Norden må mobilisere sine arbeidskraftreserver, altså flere av de 20–25 prosentene som ikke jobber i dag. Gruppen består mest av personer med nedsatt arbeidsevne, personer med bare grunnskoleutdanning, kvinner som jobber deltid, eldre og innvandrere. Gruppen er vanskelig å mobilisere, det trengs mange ulike innsatser, blant annet arbeidstrening, praksis og bedre arbeidsmiljø. Mange innvandrere har fått jobb i eldreomsorgen, sier Jon Erik Dølvik. 

De siste 30 åras digitalisering har ikke ført til lavere jobbvekst i Norden, slår forskerne fast og tar brodden av de mer drastiske framtidsscenariene. 

– Det framstår som ganske klart at Norden er blant digitaliseringens vinnere, og at den nordiske modellen har vært en del av løsningen, sier Jon Erik Dølvik.  

Jobber som har forsvunnet i industrien, er erstattet av arbeidsplasser i tjenestesektoren, der fire av fem nordboere jobber i dag. Men for at tjenestesektoren skal kunne fortsette å gi jobber, trengs det økt kjøpekraft hos kundene og flere investeringer i nye arbeidsplasser, noe man i den nordiske modellen har pleid å løse med omfordelingspolitikk. 

– Utfordringen her handler altså mer om politikk enn om teknikk. I takt med at landenes skattebaser uthules, trengs det nye internasjonale grep. Initiativer til å beskatte de store teknologiselskapene og innføre globale gulv for bedriftsskatt står nå på dagsordenen i både EU og OECD, noe som er veldig positivt for Norden, som har en stor offentlig sektor.

Internasjonal forskning har advart om at den teknologiske utviklingen kan føre til et polarisert arbeidsmarked der jobber med høye kompetansekrav og såkalte enkle jobber blir igjen, mens mellomsjiktet forsvinner.  

Men i Norden ser tendensen snarere ut til å være færre enkle jobber og flere jobber som krever yrkesutdanning eller høy utdanning.  

– Det er gode nyheter at vi får flere interessante og krevende jobber. Det er en utvikling som de siste to tiårene har vært til fordel for høyt utdannede kvinner. Men det betyr også at inngangsjobbene forsvinner for grupper som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Det har spesielt rammet mennene, mange har falt ut som følge av polarisering og økt konkurranse om enkle jobber. Om ikke partene lykkes med et omstillings- og kunnskapsløft, vil vi få se dypere kløfter på arbeidsmarkedet i Norden, sier Jon Erik Dølvik. 

Forskerne ser tydelige tegn til at Norden går mot et mer oppdelt arbeidsliv. Økte forskjeller i lønn og sysselsetting og framveksten av nye, mer usikre ansettelseformer har pågått en tid, og er en utvikling som kan skyte fart etter koronakrisen, der framfor alt tjenestesektoren har blitt hardt rammet. 

– Folk som leverer pizza på sykkel, står utenfor arbeids- og velferdsmodellen. Andelen nordboere med atypiske ansettelser har riktignok ligget stabilt på 2000-tallet, men vi ser en voksende minoritet som av ulike grunner havner permanent utenfor avtale- og trygghetssystemene. Det advarer vi mot. Hvis kløftene blir dypere, vil tilliten og likheten bli truet – altså selve fundamentet for Nordens evne til å takle omstillinger og kriser.

Konklusjonen blir at grunnpilarene i den nordiske arbeidslivsmodellen må styrkes og fornyes. Ikke minst kreves det flere verktøy for å hindre segregering. Lovgivning og avtaler må tilpasses de mer flyktige relasjonene på arbeidsmarkedet, slik at for eksempel plattformarbeidere får del i trygghetssystemene.

De store megatrendene på arbeidsmarkedet – globaliseringen, klimaendringene, den teknologiske utviklingen – fører til raskere endringstakt og større risiko for kriser. 

Da vil kompetanseutvikling være helt avgjørende for at mennesker skal kunne omstille seg og bytte jobb, skriver forskerne. En politikk for livslang læring burde altså ha høyeste prioritet, også for å møte kompetansebehovene i den grønne omstillingen.
 

Pandemien har gitt mange nordboere en aha-opplevelse av den nordiske modellen, tror Jon Erik Dølvik:

Betydningen av fellesskap, trygghet og likebehandling. Partenes rolle for å verne jobber og inntekter. Pleiepersonalets bærende rolle i samfunnet – men med altfor lave inntekter.  

– Vi har fått en case om framtida for den nordiske modellen rett inn i forskningsprosjektet vårt. Pandemien har økt den sosiale bevisstheten og støtten til modellen vår, sier Jon Erik Dølvik.