Norden oppfordrer fedre til å bli med

– Delt foreldrepermisjon er faktisk grunnen til at jeg er her. Da jeg ventet sønnen min, hadde Island aldri hatt en gravid minister. Alle regnet med at jeg ville gå ut av regjeringen, sa Katrín Jakobsdóttir, Islands statsminister, da hun åpnet debatten.

Katrín Jakobsdóttir ordnet det slik at en ministerkollega midlertidig tok ansvaret for hennes portefølje. Så tilbrakte hun fem måneder hjemme med sønnen før hun vendte tilbake til regjeringen.

– Foreldrepermisjon er for alle – for ministre og for alle menn og kvinner i samfunnet. Ingen burde tvinges til å velge mellom karriere og familie, sa hun.

Temaet for årets CSW var hvordan land kan bygge inn likestilling i sine sosiale strukturer – en forutsetning for like rettigheter for kvinner og menn. De nordiske landene er levende eksempler på at tiår med investeringer i barneomsorg, eldreomsorg og foreldrepermisjon har en effekt. Men for å oppnå likestilling må menn og fedre i Norden øke sin andel av foreldrepermisjonen og gjøre mer husarbeid og omsorgsarbeid.

Fedrene var derfor i fokus under ministerdebatten på CSW.

• Se debatten her: The gender effect of leave and care policies – stronger with dads involved!

Sør-Afrika har nylig innført rett til betalt fedrepermisjon.

– I Sør-Afrika har vi en dobbelt oppgave – vi rekonstruerer familielivet samtidig som vi takler spørsmål om makt og kjønnsrelasjoner. Vi har innført ti dagers fedrepermisjon, sa Bathabile Olive Dlamini, kvinneminister i Sør-Afrika.

Flere av de nordiske ministrene rapporterte om i hvilken grad kvinners rettigheter og normer for fedres omsorgsarbeid har endret seg i Norden på bare noen generasjoner.

– Da jeg begynte i politikken på 1990-tallet, var det bare 4 prosent av fedrene som tok fedrepermisjon. I dag tar 90 prosent av arbeidende fedre kortere eller lengre permisjon. Og jeg ser at barn har en like tett relasjon til far som til mor, sa Trine Skei Grande, Norges minister for kultur og likestilling.

På 1970- og 80-tallet innførte alle de nordiske landene foreldrepermisjonssystemer som gjorde det mulig for foreldre å dele ansvaret likt. Det var imidlertid få familier som benyttet sjansen. Island var første land som innførte tredelt foreldrepermisjon, som innebar at mor og far måtte ta en tredjedel hver eller miste retten til permisjon fullstendig.

Katrín Jakobsdóttir snakket om hvordan modellen har endret fedres rolle og verdi på Island og fått kvinner til å slutte å føle skyld for å satse på karrieren.

Sverige tildeler 90 dager til hver av foreldrene, Norge innførte nylig tredelt foreldrepermisjon, og Finland diskuterer en lignende endring som skal oppmuntre fedre til å ta en større del av foreldrepermisjonen.

Eyðgunn Samuelsen, Færøyenes sosialminister, argumenterte for å øremerke en lengre periode for fedrene.

– Færøyske fedre sier at de ikke ønsker å ta uker fra mora – de anser foreldrepermisjon som noe som tilhører henne. Mange kvinner jobber deltid, og derfor må det store strukturelle endringer til for at foreldre skal kunne dele foreldreansvaret likt.

Likekjønnede par har de samme rettighetene i hele Norden.

– I vår familie er vi to mødre. Vi har begge tre måneders foreldrepermisjon som er reservert hver enkelt av foreldrene, og en periode vi kan dele mellom oss slik vi ønsker, sier Åsa Lindhagen, Sveriges likestillingsminister.

Danmarks minister for fiskeri og likestilling og nordisk samarbeid, Eva Kjer Hansen, snakket om at det fortsatt er behov for å endre normene om mødre og fedre.

– Da jeg begynte på min politiske karriere, publiserte mediene en historie om tre små barn som savnet mora si. De så bort fra at barna også hadde en far som tok sin del av foreldreansvaret.

I stedet for å øremerke måneder for faren samarbeider den danske regjeringen med bedrifter om kampanjer og bevisstgjøring om menns rett til foreldrepermisjon.

Ny forskning viser at subsidiert barneomsorg og likt foreldreansvar er de mest effektive veiene til økonomisk likhet.

I dag har nesten alle 3–5 år gamle barn i Norden plass i en barnehage eller tilsvarende. Tilgang til subsidiert barneomsorg for alle er en av hovedgrunnene til at det er nesten like mange kvinner som menn på arbeidsmarkedet. 

– De nordiske landene var ikke rike da vi begynte å investere i barneomsorg og foreldrepermisjon. Men disse investeringene genererte velstand fordi de gir en struktur som gjør det mulig for alle å delta i samfunnet, arbeide og betale skatt, sa Tine Skei Grande.