Korona gir Grensehinderrådet ekstra jobb også i 2021
Koronapandemien har medført et stort tilbakeslag for den frie bevegeligheten i Norden. Spesielt hardt har den rammet beboere i grenseregionene, som fikk sin hverdag forandret med et slag da covid-19 slo til.
– Grensestengningene kom som et sjokk på folk i grensetraktene, som i flere tiår har beveget seg fritt mellom landene, sier Kimmo Sasi, tidligere minister og riksdagsmedlem fra Finland og leder for Grensehinderrådet i 2021.
Sasi sier at det nå er uhyre viktig at de som bor i grenseregionene, får tilliten til det grenseløse Norden tilbake. Derfor har han en oppfordring til de nordiske beslutningstakerne.
– Politikerne må komme med en forsikring om at de nordiske landene håndterer neste krise bedre. Folk skal ikke måtte være redde for å ta jobb i et annet nordisk land eller flytte til et annet land mens resten av familien bor i et annet. En slik forsikring må politikerne kunne gi. Og her kan Grensehinderrådet presse på litt.
Pandemien ga ekstra jobb
Pandemien har hatt stor innvirkning på Grensehinderrådets virksomhet. Da restriksjonene ble innført, la rådet raskt om arbeidet. Allerede i mars 2020 begynte rådet med hjelp fra de grenseregionale informasjonstjenestene og Info Norden (Nordisk ministerråds informasjonstjeneste) å samle inn opplysninger om hvilke problemer koronarestriksjonene forårsaket.
Under hele pandemien har forstyrrelser blitt rapportert til Grensehinderrådet, som løpende har kontaktet instansene som konkret kan løse problemene.
– Vår oppgave er å gjøre ansvarlige ministre og myndigheter bevisst på problemer som har blitt rapportert inn til oss, og det er myndighetenes oppgave i respektive land å gjøre en innsats for å løse dem. Når problemer har oppstått mellom de nordiske landene, har de ofte blitt tatt opp på høyest mulige nivå. Vanligvis finnes det politisk vilje til å løse grensehindre. Det viser at samarbeidet fungerer og gjør nytte, sier Kimmo Sasi.
Flere problemer er løst
Til tross for at mange koronarelaterte forstyrrelser fortsatt er uløst, finnes det også noen som er løst. Blant annet fikk man ganske snart en løsning på spørsmålet om hvilket lands trygdesystem en grensependler i Norden skal tilhøre ved hjemmearbeid, og dermed løste man også problematikken om hvilket lands arbeidsledighetskasse grensependlere skal tilhøre ved hjemmearbeid.
Et annet høyaktuelt problem som Grensehinderrådet har arbeidet med, og som ble løst helt nylig, er at svenske og finske dagpendlere kan begynne å jobbe i Norge igjen.
Siden våren 2020 har bortimot 70 koronarelaterte forstyrrelser blitt identifisert, hvorav 33 ikke er løst (situasjonen 3. mars 2021). Under den andre pandemibølgen er det innført strengere innreiseforbud med alvorlige konsekvenser for den frie bevegeligheten, og dermed har nye forstyrrelser oppstått.
Kimmo Sasi sier at Grensehinderrådet har fullt fokus på effektene av korona også dette året.
– Vi kan jo ikke styre de politiske prosessene i de nordiske landene, men vi kan legge press på regjeringene så de løser problemene, og vi kan prøve få i stand en dialog mellom de nordiske landene. Jeg synes det fungerer ganske bra for øyeblikket. Jeg er også fornøyd med at grensehindringer er et viktig punkt på dagsordenen på Nordisk råds sesjon hver høst.
Ikke bare korona i 2021
Ved siden av de koronarelaterte forstyrrelsene jobber Grensehinderrådet med sine ordinære grensehindre også i 2021.
Dette året har rådet 40 prioriterte grensehindre og seks temaområder. De prioriterte temaområdene er anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner, ulike byggebestemmelser, digitalt samarbeid (digitale verktøy over nordiske grenser), redusert geoblokking av tv-programmer, grenseregional statistikk og transportsamarbeid over grensene. Rådet fastsatte prioriteringene på sin årlige kickoff 2.–3. mars.
Grensehinderrådet er et politisk oppnevnt organ som har fått i oppdrag av de nordiske regjeringene å fremme den frie bevegeligheten i Norden, både for enkeltpersoner og foretak. Grensehinderrådet har som mål å avklare 8–12 grensehindre per år. Rådet har ti medlemmer.