Yrkesutdannelse i Norden må bli mer attraktivt

Stadig flere unge velger vekk yrkesutdannelse. Samtidig fører bransjeregulerende grensehinder til at mange fagutdannelser bare er gyldige i det landet man er utdannet. Den samlede konsekvensen er en gjennomgående mangel på faglært arbeidskraft i hele Norden. Fortsetter utviklingen mener f.eks. den danske fagbevegelse at Danmark vil mangle nær 100.000 faglærte arbeidere innen 2030. En rapport fra norske Statistisk sentralbyrå i 2019 anslo at Norge vil mangle 90.000 fagarbeidere i 2035. Leder for utvalg for kunnskap og kultur i Norden Kjell Arne Ottosson mener det haster med tiltak som kan snu utviklingen.

- Nordisk råds utvalg for kunnskap og kultur er overbevist om at prosjektet om yrkesutdannelsers attraktivitet og løsninger på bransjeregulerende hindringer kan bidra til visjonen om at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region. Norden er avhengig av at vi får flere unge til å velge yrkesutdannelser og sammen med partene i arbeidslivet skal vi forsøke å gjøre det enklere for denne gruppen og få arbeid i flere nordiske land, sier Ottosson.

Nordisk råd ser alvorlig på problemstillingen og har derfor, sammen med Grensehinderrådet, satt av 345.000 danske kroner til et prosjekt som skal utarbeide strategier for å gjøre det mer attraktivt for unge mennesker å søke seg til yrkesutdannelser. Samtidig mener Nordisk råd at man må samordne utdannelsene slik at arbeidstagerne kan arbeide over hele Norden.

Det var den sosialdemokratiske gruppen i Nordisk råd som presenterte medlemsforslaget om en felles nordisk konferanse om yrkesfaglig utdanning under utvalg for kunnskap og kulturs sommer møte i 2020. Forslaget fikk så god mottagelse at også presidiet, grensehinderrådet og utvalg for vekst og utvikling i Norden kastet seg på.  Leder for utvalg for vekst og utvikling i Norden, Orla Hav er ikke i tvil om at dette er vel anvendte penger.

- Den nordiske velferd er bygget på sterke håndverksfaglige kompetanser gjennom generasjoner. Fortsatt velferd vil også bygge på kombinasjonen av kloke hoder og kloke hender. Dessverre søker færre unge til de yrkesutdannelser. Det ønsker Nordisk Råd og hjelpe de enkelte landene med å endre. Samfunnet har bruk for de unge og vi bør tilby dem overskuelige utdannelser, som kan skape utvikling for den enkelte og for samfunnet, sier Hav.

Målet med prosjektet er å bringe alle relevante parter sammen så problemet kan belyses fra alle vinkler og gjennom det skape en felles forståelse. Dermed blir det mulig å identifisere konstruktive og realistiske løsninger med bred oppbakking.

Nordisk råd tenker seg at man skaper en ad hoc tenketank som skal bestå av utdanningsinstitusjoner, fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner, ungdomsorganisasjoner og politikere. Resonans Nordic skal lede prosjektet og fasilitere tenketanksmøtene, samt en større konferanse. Arbeidet er godt i gang og i løpet av januar skal tenketanken ha sitt første av fire møtet. Det skal siden lede til et såkalt whitepaper med forslag til konkrete tiltak og politiske løsninger. Dette danner igjen grunnlaget for en større konferanse i april/mai 2022.

Nordisk råds president, Bertel Haarder er klar i sine forventninger.

- Politikk er det muliges kunst og her må de ansvarlige ministere på området finne sammen for å løse utfordringen til det beste for både arbeidstagerne, arbeidsgiverne og dermed også Norden som helhet. Derfor har Nordisk råds presidium også tydelige forventninger til de nordiske regjeringer når forskere, utdannelsesinstitusjoner og arbeidslivets parter leverer sine anbefaleringer, sier Haarder.