FN-sjefen: Få alle med på den grønne omstillingen!

22.12.20 | Nyhet
Elizabeth Maruma Mrema
Fotograf
CBD/int
De nordiske regjeringene må snakke med innbyggerne – med næringsdrivende, med bønder, med urfolk og med unge – om omstillingen som må til for å stanse tapet av biologisk mangfold. Det sa FN-sjefen for biologisk mangfold, Elizabeth Maruma Mrema, da hun møtte unge miljøaktivister og nordiske politikere i en debatt.

– Vi trenger ambisiøse løfter fra alle verdens regjeringer for å bremse den akutte artsdøden. Men om de virkelig skal bli gjennomført, må de også være godt forankret på alle nivåer i samfunnet, sa hun. 

 

Når år 2020 tar slutt om noen dager, har også tiden gått ut for de 20 globale målene for biologisk mangfold som verdens land har blitt enige om.

Ingen av dem er fullstendig oppfylt. 

Arter dør ut

Målene handler blant annet om å beskytte havene, om å begrense avskoging, gjøre jordbruket mer bærekraftig, begrense miljøskadelig forurensning og utnytting av økosystemer.

Men i stedet minker det biologiske mangfoldet i raskere takt i hele verden. Arter dør ut for aldri mer å komme tilbake.

 

FNs ekspertpanel for biologisk mangfold, IPBES, advarer om at utryddingen av arter kommer til å få alvorlige konsekvenser for oss mennesker og alt liv på planeten. 

Pandemien en del av naturkrisen

– De nyeste forskningsrapportene sammenfaller med covid-19-krisen. Det utfordrer oss til å tenke en gang til på vårt forhold til naturen og fundere over konsekvensene for oss selv av tapet av biologisk mangfold.  Det viser det akutte behovet for en gjennomgripende forandring – men forandringen må være rettferdig, sa Elizabeth Maruma Mrema, administrerende sekretær for FNs konvensjon for biologisk mangfold.

 

Hvordan kan man gjennomføre “gjennomgripende forandringer” uten å skape arbeidsløshet og sosiale kløfter, og få alle med på å bidra i kampen?

Det var spørsmålet for en debatt 8. desember med unge, miljøengasjerte og nordiske politikere.

Politikere skal vise “hvordan”

Cecilie Tenfjord Toftby, svensk parlamentariker og medlem av Nordisk råds bærekraftutvalg, framhevet sitt eget ansvar for å ta lederskap i forandringen, helt lokalt i valgkretsen. 

– For meg betyr rettferdig omstilling at jeg som politiker snakker med velgerne mine om hvor vi skal og hvordan. Jeg må sørge for å ha folk med meg. Vi politikere må vise hvordan vi kan leve i stedet, hvordan vi kan jobbe i stedet. Vi må kunne tilby noe annet, og ikke glemme noen, sa Cecilie Tenfjord Toftby.  

Polarisert debatt

Annika Lepistö, medlem i Nordic Youth Biodiversity Network, Åland, koblet lokalt til globalt: 

– På globalt nivå kan vi se at klima- og biodiversitetskrisen forsterker sosiale kløfter og rammer mennesker ulikt. Ulikheten gjør det også vanskeligere for mennesker å gå sammen. Den grønne omstillingen krever at vi går sammen og gjennomfører nødvendige endringer. Derfor må vi hele tiden koble sammen sosialpolitikk og miljøpolitikk, sa Annika Lepistö. 

 

Inntektskløfter og interessekonflikter skaper en polarisert miljødebatt også i Norden og Europa, sa Christian Schwarzer, Global Youth Biodiversity Network, Tyskland. 

 

– For meg som kjemper for å bevare naturen, er EUs nye felles jordbrukspolitikk en katastrofe. Men for de unge bøndene jeg snakker med, er den en seier. Vi må bygge bru over kløften mellom oss, vi trenger mye mer dialog mellom ulike grupper, sa han.  

Biologisk mangfold ikke et elitespørsmål

Før den kommende oppdaterte globale avtalen om biologisk mangfold må vi ha en lang rekke drøftelser med alle sektorer og grupper som berøres av en grønn omstilling, mener han.

– Her i vestverdenen har vi en stor gruppe fra øvre middelklasse som bryr seg om naturen. Men de har overhodet ingen kobling til mennesker i sosialt mer utsatte grupper. Naturvernbevegelsen kan ikke drives av en privilegert middelklasse som har råd til å kjøpe økologisk. Helt vanlige arbeidere og bønder må også være med når vi lager neste globale avtale for biologisk mangfold, sier Christian Schwarzer.

 

Norden inngår i den rike delen av verden som gjennom overforbruk bidrar til det raske artstapet.  Hvordan kan Norden bli en del av løsningen i stedet for en del av problemet?  

Norden kan være en kraft for endring

– Norden gjør allerede mye ved å støtte arbeidet med konvensjonen for biologisk mangfold, og ved å hjelpe andre land med fattigdomsbekjempelse. Vi vil gjerne at Norden skal fortsette å være en kraft for endring, gjennom å utvikle nye måter å verne naturen og fremme sosial rettferdighet på, sa Elizabeth Maruma Mrema.

 

Neste år vil verdens ledere møtes i Kunming i Kina for å bli enige om nye mål for å stanse tapet av biologisk mangfold, innenfor rammen av FNs konvensjon for biologisk mangfold (CBD).  

Forhandlerne bør ha folkelig støtte 

Administrerende sekretær for konvensjonen, Elizabeth Maruma Mrema, har håp om at det blir en ambisiøs ny avtale for å stanse tapet av biologisk mangfold.

Men før det vil hun at forhandlerne skal gjøre hjemmeleksene sine og sørge for at de har befolkningene sine med seg. 

– Vi vil møte forhandlere som ikke bare representerer hovedstedene, men som har innhentet støtte og ideer fra landsbygda, fra sine urfolk, fra sine ungdommer. Det blir nødvendig for regjeringene å tenke inn biologisk mangfold i alle sektorer i samfunnet – og samtidig respektere menneskers rett til et godt arbeidsliv og sosial beskyttelse, sa hun.   

Unik sjanse nå

Rapportene fra FNs ekspertpanel for biologisk mangfold er tross alt håpefulle. Naturen kan bevares, tilbakestilles og brukes bærekraftig, samtidig som vi imøtekommer andre globale mål for samfunnet, for eksempel redusert ulikhet. 

 

– Nå har vi en unik sjanse til å endre ting. På bare noen få måneder har verdens regjeringer satt av mange millioner dollar for å håndtere pandemien.  Så hvis regjeringene kan mobilisere så store ressurser for å redde økonomien, er jeg sikker på at de også har råd til å redde planeten, sa Christian Schwarzer, Global Youth Biodiversity Network.