Slik løser vi mangelen på grenseoverskridende statistikk

03.03.21 | Nyhet
norsksvenska gränsen stängd
Fotograf
Lasse Edwartz/TT/Ritzau Scanpix
Plutselig både synes og høres de, de titusenvis av menneskene som vanligvis reiser over en nordisk landegrense for å jobbe. Stengte grenser på grunn av covid-19-krisen har påvirket deres liv og inntekter – men også rettet søkelyset mot et strukturelt problem i det nordiske samarbeidet: mangelen på offisiell grenseoverskridende statistikk.

Nå, når grensene er midlertidig stengt, skaper mørketallene nye problemer.

Grensekommuner rundt i Norden har store vansker med å forutse kostnadene av at grensependlere blir arbeidsledige og får behov for støtte fra hjemlandet.

Mangelen på statistikk usynliggjør altså både problemene og potensialet ved den frie bevegeligheten i Norden. 

    Mulige løsninger

    Men det ser ut til å finnes løsninger på statistikkproblemet. Både i Europa og i Øresund-regionen pågår det prosjekter for å skape holdbar grenseoverskridende statistikk.

     

    – Å få med Norden i vårt europeiske pilotprosjekt står høyest på ønskelisten vår, sier Johan van der Valk, Statistics Netherlands, som leder prosjektet Crossborder Statistics, med sju europeiske land involvert.

     

    Johan van der Valk var en av ekspertene og brukerne av grenseoverskridende statistikk Nordisk ministerråd inviterte for å finne nye løsninger i forbindelse med lanseringen av rapporten Nordic cross-border statistics 25. februar.

    Mikrodata – et følsomt spørsmål

    Å føre statistikk over dem som jobber eller studerer i et naboland, inngår ikke i det offisielle oppdraget for de nordiske landenes statistikkbyråer. Og når statistikkbyråene samarbeider om dette, kolliderer landenes lovgivning om mikrodata, altså opplysninger på individnivå.

     

    Sveriges sterke offentlighetsprinsipp gjør at nabolandene nøler med å utlevere mikrodata til det svenske statistikkbyrået, SCB, ettersom en del av opplysningene kan bli tilgjengelige også for andre svenske myndigheter.

     

    Store konsekvenser for grenseregionene

    Mangelen på sikker statistikk får store konsekvenser for Nordens grenseregioner og for utviklingen av den frie bevegeligheten i Norden, det er både statistikere og brukere enige om.

     

    – Det påvirker oss veldig. Hvis vi ikke vet hvor mange mennesker som jobbpendler, eller kjenner potensialet for vekst i vårt område, kan vi ikke skape en politikk som er velbegrunnet og korrekt, sier Ulrika Geeraedts, utviklingsdirektør i Region Skåne i Sverige.

      Feilaktige prognoser om barnefattigdom

      Hun gir noen eksempler:

      – Vi er 85 kommuner i Sverige og Danmark som samarbeider i Greater Copenhagen Committee for å lokke investorer og arbeidskraft til våre bedrifter innenfor livsvitenskap og spillindustrien. Men det er vanskelig å markedsføre området uten korrekte opplysninger.

      Slike opplysninger trengs også på nasjonalt nivå. I Malmø regner vi sannsynligvis med et altfor høyt nivå av barnefattigdom ettersom inntekter fra foreldre som jobber i Danmark, ikke kommer fram i statistikken, sier Ulrika Geeraedts.

       

      Løsningen kan være å omgå problemet med ulikheter i landenes lovgivning om personopplysninger.

        Mindre treffsikkert, men holdbart

        Akkurat nå innledes en pilotstudie finansiert av Region Skåne der Danmark og Sverige sammen skal skape statistikk koblet til arbeidsmarkedet uten å utveksle mikrodata, altså opplysninger på personnivå.

         

        Resultatet antas å ikke bli fullt så treffsikkert, men Johan van der Valk, som driver det europeiske prosjektet Crossborder Statistics, mener at det går an å skape holdbar statistikk uten å dele personopplysninger.

          Økt bevissthet om integritetsspørsmål

          – Vi kan se at den personlige integriteten blir stadig viktigere. Når amerikanske selskaper bruker persondata uten å spørre, blir folk mer bevisste og tvilende, og jeg er redd for at statistikkinstituttene vil lide under dette.

          Derfor må vi finne andre metoder for å produsere statistikk. Det blir ikke på mikronivå, men ved hjelp av teknisk sofistikerte metoder kan vi skape opplysninger om arbeidspendling og inntektsnivåer som er verdifulle for alle involverte land, sier Johan van der Valk.