Slik løser vi mangelen på grenseoverskridende statistikk

Nå, når grensene er midlertidig stengt, skaper mørketallene nye problemer.

Grensekommuner rundt i Norden har store vansker med å forutse kostnadene av at grensependlere blir arbeidsledige og får behov for støtte fra hjemlandet.

Mangelen på statistikk usynliggjør altså både problemene og potensialet ved den frie bevegeligheten i Norden. 

Men det ser ut til å finnes løsninger på statistikkproblemet. Både i Europa og i Øresund-regionen pågår det prosjekter for å skape holdbar grenseoverskridende statistikk.

– Å få med Norden i vårt europeiske pilotprosjekt står høyest på ønskelisten vår, sier Johan van der Valk, Statistics Netherlands, som leder prosjektet Crossborder Statistics, med sju europeiske land involvert.

Johan van der Valk var en av ekspertene og brukerne av grenseoverskridende statistikk Nordisk ministerråd inviterte for å finne nye løsninger i forbindelse med lanseringen av rapporten Nordic cross-border statistics 25. februar.

Å føre statistikk over dem som jobber eller studerer i et naboland, inngår ikke i det offisielle oppdraget for de nordiske landenes statistikkbyråer. Og når statistikkbyråene samarbeider om dette, kolliderer landenes lovgivning om mikrodata, altså opplysninger på individnivå.

Sveriges sterke offentlighetsprinsipp gjør at nabolandene nøler med å utlevere mikrodata til det svenske statistikkbyrået, SCB, ettersom en del av opplysningene kan bli tilgjengelige også for andre svenske myndigheter.

Mangelen på sikker statistikk får store konsekvenser for Nordens grenseregioner og for utviklingen av den frie bevegeligheten i Norden, det er både statistikere og brukere enige om.

– Det påvirker oss veldig. Hvis vi ikke vet hvor mange mennesker som jobbpendler, eller kjenner potensialet for vekst i vårt område, kan vi ikke skape en politikk som er velbegrunnet og korrekt, sier Ulrika Geeraedts, utviklingsdirektør i Region Skåne i Sverige.

Hun gir noen eksempler:

– Vi er 85 kommuner i Sverige og Danmark som samarbeider i Greater Copenhagen Committee for å lokke investorer og arbeidskraft til våre bedrifter innenfor livsvitenskap og spillindustrien. Men det er vanskelig å markedsføre området uten korrekte opplysninger.

Slike opplysninger trengs også på nasjonalt nivå. I Malmø regner vi sannsynligvis med et altfor høyt nivå av barnefattigdom ettersom inntekter fra foreldre som jobber i Danmark, ikke kommer fram i statistikken, sier Ulrika Geeraedts.

Løsningen kan være å omgå problemet med ulikheter i landenes lovgivning om personopplysninger.

Akkurat nå innledes en pilotstudie finansiert av Region Skåne der Danmark og Sverige sammen skal skape statistikk koblet til arbeidsmarkedet uten å utveksle mikrodata, altså opplysninger på personnivå.

Resultatet antas å ikke bli fullt så treffsikkert, men Johan van der Valk, som driver det europeiske prosjektet Crossborder Statistics, mener at det går an å skape holdbar statistikk uten å dele personopplysninger.

– Vi kan se at den personlige integriteten blir stadig viktigere. Når amerikanske selskaper bruker persondata uten å spørre, blir folk mer bevisste og tvilende, og jeg er redd for at statistikkinstituttene vil lide under dette.

Derfor må vi finne andre metoder for å produsere statistikk. Det blir ikke på mikronivå, men ved hjelp av teknisk sofistikerte metoder kan vi skape opplysninger om arbeidspendling og inntektsnivåer som er verdifulle for alle involverte land, sier Johan van der Valk.