Mørketallene går ned – nye tall kaster lys over grensependlingen i Norden

24.02.21 | Nyhet
någon går över norsk-svenska gränsen
Fotograf
norden.org
Allerede før pandemien gjorde det vanskeligere å jobbpendle over landegrensene i Norden, var det en fallende trend for folks mobilitet mellom de nordiske landene. Blant annet sank tallet på unge nordboere som søkte seg til et naboland for å jobbe. Det viser den første systematiske kartleggingen av hvordan mennesker jobbpendler over landegrensene i Norden.

For første gang har statistikkbyråene i de fem landene jobbet sammen for å kartlegge det grenseoverskridende arbeidslivet i Norden, i rapporten Nordic cross-border statistics.  

Oppdraget er vanskeligere enn det kan se ut, blant annet fordi det ikke er fritt fram for alle landene å utveksle personlig informasjon om sine innbyggere. 

 

Mørketallene skaper usikkerhet

Men helt grunnleggende fakta om hvor mange som jobber eller studerer i nabolandet, er et viktig grunnlag for politikken – spesielt i grenseregionene, der andelen grensependlere kan være opp mot 13 prosent av dem som har lønnsarbeid.  

Fram til nå har mørketallene skapt stor usikkerhet om hvor høy sysselsettingen faktisk er i grenseregionene – rett og slett fordi landenes offisielle statistikk ikke omfatter mobilitet over landegrensene.

Arbeidsledigheten overvurderes 

– Effekten av denne usikkerheten kan være at man undervurderer sysselsettingsgraden i enkelte områder kraftig. Ettersom en del av de sysselsatte står utenfor statistikken, kan det også skje at arbeidsledigheten overvurderes, sier Kaija Ruotsalainen fra Statistics Finland, som har ledet det nordiske statistikkprosjektet. 

Også informasjon om utdanning for nesten 100 000 nordboere har blitt oppdatert takket være prosjektet, og dette gir landene mulighet for å korrigere sin statistikk om befolkningens utdanningsnivå. 

Den offisielle statistikken har hittil ikke vært fullstendig når det gjelder mennesker som har utdannet seg i nabolandene. 

Påvirker tiltrekningskraften for grenseregionene 

For grenseregionene er korrekte tall på antallet innbyggere som jobber på den andre siden av landegrensen, en forutsetning både for å kunne markedsføre regionen og planlegge for boliger, skoler og transport. 

– Mangelen på statistisk grunnlagsmateriale påvirker tiltrekningskraften for grenseregionen vår, Greater Copenhagen, ettersom vi ikke kan vise arbeidsmarkedsregionens styrker. Det skaper også stor usikkerhet når vi dimensjonerer så vel infrastruktur som utdanning. For våre skånske kommuner gir det et feilaktig bilde av sysselsetting og barnefattigdom, noe som blant annet kan føre til feilslåtte tiltak, sier Ulrika Geeraedts, utviklingsdirektør i Region Skåne.

Danskene hopper over Sverige – pendler helst til Norge

Totalt sett er grensependlerne en liten del av arbeidsstyrken i de nordiske landene, mindre enn en prosent av den arbeidsdyktige befolkningen. Størst andel grensependlere har Sverige, nest største andel har Island. 

Rapporten Nordic cross-border statistics viser at det i 2015 var 51 000 nordboere som jobbet på den andre siden av en landegrense. Tre fjerdedeler av disse er svensker som pendler til Danmark og Norge.   

Norge er et attraktivt arbeidsmarked for dansker. 63 prosent av danskene som jobbpendler til et annet nordisk land, gjør det til Norge – et av de mer uventede funnene i rapporten.  

Synkende trend

Mellom 2015 og 2017 sank antallet grensependlere markant, viser den nye statistikken. Framfor alt er det de unge svenskenes reduserte arbeidspendling til Norge som gir utslag. Svenske pendlere står for brorparten av pendlingen i Norden. 

 

Lavere ungdomsarbeidsledighet i Sverige, svakere norsk krone og konkurranse fra polakker og litauere i byggesektoren er noen forklaringer på denne trenden, som fortsatte i hvert fall til 2019. 

Samtidig har andelen dansker som pendler til Norge, ligget stabilt i perioden.  

 

Arbeidsledigheten styrer pendlingen

– Pendlerstrømmene varierer med ulikheter i arbeidsledighet mellom land. Fluktuasjoner i valutakurser betyr mindre, men over lengre perioder kan variasjoner i lønnsnivåene i visse yrker bidra til en del av pendlingen, sier Helge Næsheim, Statistisk sentralbyrå i Norge og en av medskaperne av Mobilitetsrapporten. 

Grensependlernes andel av det totale antallet sysselsatte i landene er kanskje liten, men i grenseregionene kan den være på over 10 prosent av lønnsarbeiderne.  

Størst andel grensependlere i den arbeidsdyktige befolkningen har Vest-Sverige med 13,2 prosent ansatte på den andre siden av landegrensen. I Sør-Sverige og Nord-Finland jobber rundt 3 prosent på den andre siden av landegrensen.  

Rapporten et første skritt 

Rapporten er resultatet av et femårig samarbeidsprosjekt mellom landenes statistikkbyråer og omfatter statistikk over den grenseoverskridende mobiliteten fram til 2017. 

Statistikk for årene etter er ikke tilgjengelig, ettersom utveksling av opplysninger mellom landene fortsatt ikke inngår i den løpende produksjonen av nasjonal statistikk.    

Nordisk ministerråd arbeider for at innsamlingen av grenseoverskridende statistikk skal bli permanent.