På tide med et nordisk kunnskapsløft mot kløfter på arbeidsmarkedet

På ministermøtet sa Tuula Haatainen, arbeidsminister i Finland, at den grønne omstillingen må forankres i befolkningen.

– Vi må skape en atmosfære der overgangen til en karbonnøytral økonomi ses mer som en mulighet enn som et problem. Dette gjør det mulig for oss å bygge et stabilt grunnlag for en rettferdig omstilling der ingen kjenner seg utelatt.

Både klimaendringene og den teknologiske utviklingen fører til raskere endringstakt i arbeidslivet, skriver forskerne i rapporten om framtidens arbeidsliv som de nordiske arbeidsministrene har bestilt.
Kompetanseutvikling av den voksne arbeidskraften og investeringer i livslang læring kommer til å være helt avgjørende for at mennesker skal kunne omstille seg og bytte jobb.

Taina Susiluoto fra Finskt Näringsliv sa at det allerede er vanskelig å rekruttere riktig kompetanse til de nye jobbene. 

– Å bygge karbonnøytrale samfunn krever en ny type kompetanse. Vi savner allerede eksperter i dataøkonomi og cybersikkerhet, og veksten etter pandemien har bare begynt. Vi må omskolere og videreutdanne våre ansatte for å matche behovene på arbeidsmarkedet.
 

I Norden er tendensen at jobbene med høye kompetansekrav blir flere, og såkalte enkle jobber blir færre. Det betyr også at inngangsjobbene forsvinner for grupper som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Derfor trengs det en politikk for å motvirke voksende kløfter, skriver forskerne i rapporten.

Ifølge Magnus Gissler, generalsekretær for Nordens Faglige Samorganisasjon, er dette det riktige tidspunktet for å satse stort på utdanning og for eksempel overveie å innføre obligatorisk voksenutdanning.

– Økt segregering og risikoen for at man deler opp arbeidsmarkedet er blant de store farene forskerne peker på. Det må vi motvirke. Hvis vi leter etter felles strategier, kan vi drive denne omstillingen under sosialt bærekraftige forhold, sier Magnus Gissler.

Midt i det fireårige forskningsprosjektet om framtidens arbeidsliv kom pandemien – som en eksempelstudie av den nordiske arbeidslivsmodellens berømte evne til omstilling.
Og den viste seg å fungere. Partene samarbeidet, ble enige om krisepakker og reddet både jobber, inntekter og BNP.

Det betyr at vi ikke trenger å være redde for forandring, påpekte Ásmundur Einar Daðason, Islands sosialminister med ansvar for arbeidsliv.

– Nå er det opp til oss politikere å målbevisst takle utfordringene som kommer med den teknologiske utviklingen og den grønne omstillingen. Vi må motvirke ulikhet og kunnskapskløfter og bør spørre oss hvordan vi løser dette sammen, sa Ásmundur Einar Daðason.