Elisabeth Vik Aspaker (Indlæg)

Arbeidet for å motvirke grensehindre har høy prioritet i det nordiske samarbeidet. Handlingsplanen for nordisk mobilitet og det nordiske grensehinderrådet som ble opprettet i 2014, er faktisk noe helt unikt. Handlingsplanens suksess kan forklares med at vi har fått et råd som arbeider aktivt og selvstendig på oppdrag fra statsministrene for å øke mobiliteten i Norden, og at rådet gjør dette i en sammenheng der det finnes en felles drivkraft for å fjerne grensehindre. Koblingen mellom det regionale nivået der grensehindre ofte påvises, og det nasjonale nivået der det oftest blir funnet en løsning, er avgjørende for at vi effektivt skal kunne arbeide for å fjerne grensehindre.

Nordens arbeid med å fjerne grensehindre blir lagt merke til i EU, som ikke har klart å skape noe lignende det vi har. I EU utarbeides det nå en oversikt over grensehinderarbeidet. Vi bidrar aktivt til dette arbeidet med våre erfaringer, og EU er svært interessert i vårt gode eksempel. Men jeg vil også framholde at vi fortsetter arbeidet med å videreutvikle grensehinderarbeidet i Ministerrådet. Den drygt 62 år gamle målsettingen om et felles arbeidsmarked er et viktig utgangspunkt for det nordiske samarbeidet, og på dette området finnes det flere grensehindre som skaper problemer for personer og foretak som ønsker å arbeide og drive virksomhet over grensen. Arbeidsmarkedsområdet er også særlig aktuelt i år på grunn av Poul Nielsons anbefalinger om hvordan vi skal møte de utfordringene som gjenstår for oss på arbeidsmarkedsområdet.

Nordisk råd har som vanlig mottatt en skriftlig redegjørelse fra Nordisk ministerråd om grensehinderarbeidet. Her er noen tall som jeg vil framheve: Redegjørelsen omfatter perioden fra 1. september 2015 til 31. august 2016. I denne perioden har sju prioriterte grensehindre blitt avklart. Seks av hindrene er fjernet, og ett er avskrevet. Om vi ser på resultatet for hele 2015, noe som framgår av Grensehinderrådets årsrapport, ble tolv grensehindre avklart i løpet av kalenderåret. Dette er et bra resultat, og det ligger godt innenfor rammen av vår målsetting om å fjerne fem til ti grensehindre per år.

I redegjørelsen er det satt av stor plass til informasjonstjenestene, og det er en grunn til dette. Informasjonstjenestene spiller en nøkkelrolle i grensehinderarbeidet. Mangel på informasjon kan i seg selv være et alvorlig grensehinder. Derfor er jeg glad for at informasjonstjenestene våre kan legge fram høye tall, både for personlige besøk og for besøk på internett. Fra september 2015 til august 2016 ble det registrert 1,8 millioner unike internettsøk, og tjenestene har hatt rundt 40 000 personlige henvendelser. Vi arbeider stadig med å gjøre informasjonen lettere tilgjengelig. Akkurat nå er vi i ferd med å utarbeide en nordisk portal, slik at næringslivsinformasjon som finnes i de nordiske landene, kan samles under én felles paraply.

Jeg vil nevne et av de grensehindrene som er mest synlig akkurat nå, særlig i den delen av Norden vi befinner oss. Passfrihet har vært en selvfølge i Norden siden midten av 1950-tallet, og det har også vært noe unikt for Norden. De midlertidig innførte ekstraordinære id- og grensekontrollene kommer som følge av politiske beslutninger truffet for å håndtere situasjonen nasjonalt. Det er viktig å understreke at passfriheten for nordiske statsborgere ikke settes til side ved innføring av midlertidige id- og grensekontroller ved de felles nordiske grensene.

De nordiske samarbeidsministrene har gitt generalsekretæren i Nordisk ministerråd i oppdrag å fortløpende analysere virkningen av de midlertidige grensekontrollene. Generalsekretæren har lagt fram to rapporter, og den siste fikk vi senest på vårt møte i går. Rapportene viser at kontrollene har negative virkninger på arbeidsmarkedsintegrasjonen i Øresunds-regionen, og at de negative virkningene kan komme til å øke om kontrollene fortsetter.

Til sist vil jeg understreke at vi i dag har skapt svært gode forutsetninger for å rydde av veien hindre som hemmer sysselsetting og vekst i de nordiske landene. Jeg er overbevist om at vi kan forbedre og utdype dette samarbeidet mellom de nordiske landene enda mer, og befeste inntrykket av Norden som et forbilde når det gjelder samarbeid og integrasjon. At Norden skal være verdens mest integrerte region, har vi samarbeidsministre allerede truffet en beslutning om tidligere i høst, og det er en beslutning som våre statsministre senere har anerkjent.

Norge ser fram til å ta over formannskapet i Nordisk ministerråd 1. januar 2017, for å videreføre dette viktige arbeidet. På samme måte som samarbeidsminister Anne Berner under det finske formannskapet, vil jeg samarbeide tett med den norske lederen av Grensehinderrådet under Norges formannskap neste år.