Þetta innihald er ekki til á því tungumáli sem þú hefur valið, því sýnum við innihaldið á norsku.

Hvilke fremtidens kompetanser bør barna våre lære nå?

18.09.19 | Fréttir
Thea Enevoldsen, formann for danske skoleelever
Ljósmyndari
Arild Moen / norden.org

Thea Enevoldsen, formann for danske skoleelever

-Det er en debatt i skolen om teknologiforståelse og at elever skal ha PCer, lære å kode og bruke kunstig intelligens for om ikke så overtar kineserne. Digitalisering og teknologi i skolen er avgjørende og det er viktig at vi er sterke på det. En meget viktigere kompetanse er digital dannelse og det å kunne navigere mellom ekte og «fake news». Jeg tror det er enormt behov for kompetanse om hvordan vi reflekterer over vår deltagelse i demokratiet og en kritisk innstilling til bruk av sosiale medier, sa Thea Enevoldsen, formann for danske skoleelever, på seminaret Fremtidens kompetanser, arrangert av Nordisk ministerråd for Utdannelse og Forskning.

Hun fortalte om en jevnaldrende 15 år jente med en Snapchat «streak» på over 1,000, som betyr at hun har hatt en uavbrutt korrespondanse i nærmere tre år. Da hun ble spurt om hvorfor var svaret at det visste hun ikke.

-Grunnen til dette er at sosiale medier er avhengighetsskapende og problemet er bare at ingen i hjemmet eller skolen har spurt har du lyst til dette, sier Thea.  

Formålet med et nordisk seminar om fremtidens kompetanser er å inspirere og fremme felles læring ved å dele og diskutere kunnskap, tanker og perspektiver om utdanning. Tilstede var nærmere 80 representanter fra ministerier, direktorat, lærerutdannelser, skoleelever, organisasjoner og private aktører. Seminaret vil således informere Nordisk ministerråd om utfordringene det bør arbeides videre med for å videreutvikle den nordiske dagsordenen for fremtidens kompetanser. Seminaret ble arrangert i København 17. september.

-Vi er samlet for å skape dialog og få perspektiv og tanker om hvordan vi skal ruste våre unge for en fremtid som blir mer kompleks, sa Christina Springfeldt, avdelingssjef, Kunnskap og Velferd ved Nordisk ministerråd.

Lærekompass

Fokuset på fremtidens kompetanser står sterkt flere steder i verden og for Norden er det inspirerende å delta i arbeidet sammen med UNESCO, EU og OECD.

Meritxell Fernandez Barrera, Policy Analyst, Centre for Educational Research and Innovation at OECD presenterte OECDs Education 2030 program, ga innspill til hvilke kunnskaper, ferdigheter og verdier man bør lære barn, og hvordan sette det i system.

 -Education 2030 er et verktøy for politikere og utdanningsinstitusjoner til å reflektere over fremtidens kompetanser i et globalt perspektiv, og inspirere arbeider med å forme utdannelsesprogram, sa Meritxell.

Selv om det er vanskelig å forutse hvilke kompetanser som virkelig behøves, kan man likevel se at kunstig intelligens gjør at behovet for ikke-rutine og kreative jobber øker. Vi behøver også kompetanse for å løse behovet for utvikling og bruk av fornybar energi, bedre forståelse av immigrasjon og integrasjon og digitale verktøy.

-Andelen av befolkning som stemmer i demokratiske valg er nedadgående, så lær barn aktiv deltagelse, og lær de også om risikoen ved bruk av digitale verktøy, inkludert sosiale medier, sa Meritxell.

Vi er samlet for å skape dialog og få perspektiv og tanker om hvordan vi skal ruste våre unge for en fremtid som blir mer kompleks.

Christina Springfeldt, avdelingssjef, Kunnskap og Velferd ved Nordisk ministerråd

Fremtidens utdanning

Jenna Lähdemäki-Pekkinen, Foresight Specialist ved Finlands innovasjonsfond Sitra, presenterte deres bokprosjekt Sustainability, Human Well-being & The Future of Education.  

-Boken er lastet ned mer enn 100,000 ganger og jeg håper vil gi også dere inspirasjon, sa Jenna.

Bokprosjektet utforsker de viktigste dimensjonene i et fremtidig utdanningssystem designet for å gjøre det mulig for enkeltpersoner, skoler og lokalsamfunn å oppnå dagens utfordringer om bærekraft og menneskelig velvære.

I store deler av det tjuende århundre forberedte vestlige utdanningssystemer studentene til å gå inn i en arbeidsstyrke, bidra til samfunnet og lykkes i relativt forutsigbare sammenhenger. I dag tar vi beslutninger som dramatisk omformer sosiale, økonomiske og miljømessige systemer i global skala. Hva er da utdanningens formål i denne nye virkeligheten? Hva og hvordan bør vi lære nå? Volatiliteten og usikkerheten forårsaket av digitalisering, globalisering og klimaendringer vever et felles bakteppe gjennom hvert kapittel.

Innspill til nordisk samarbeid

I tillegg til talere, bestod seminaret av åtte workshops der man diskuterte og utvekslet erfaringer under aktuelle temaer som livslang læring, bærekraftig utdannelse og digitale kompetanser.

 

Elever fra Aalykkeskolen i Kolding, Danmark, presenterte sitt prosjekt Nordic CRAFT – How to Create Really Advanced Future Thinkers in Nordic schools?
Ljósmyndari
Arild Moen / norden.org

Elever fra Aalykkeskolen i Kolding, Danmark, presenterte sitt prosjekt Nordic CRAFT – How to Create Really Advanced Future Thinkers in Nordic schools?

Björk Óttarsdóttir, Formand for Embedsmandskomiteen for Uddannelse og Forskning under det islandske formannskap, sa informasjonen, erfaringene innspill fra seminaret vil bli tatt med og vurdert i det videre nordiske samarbeidet om fremtidens kompetanser.

De nordiske regjeringenes samarbeid innenfor forskning og utdanning ledes av de nordiske utdannings- og forskningsministrene, som Nordisk Ministerråd for Utdannelse og Forskning. Ministerrådet skal bidra til å sikre at Norden har en ledende posisjon som kunnskaps- og kompetanseregion.