Vedtekter for Nordisk råds musikkpris

Formålet med Nordisk råds priser er å øke interessen for det nordiske kulturfellesskapet og miljøsamarbeidet samt å anerkjenne enestående kunstneriske og miljømessige arbeider. Prisene skal bidra til å synliggjøre og markere det nordiske samarbeidet.

§ 1. Generelle bestemmelser

Nordisk råds musikkpris ble stiftet i 1989 på anbefaling fra Nordisk råd. Musikkprisen er basert på den tidligere musikkprisen for skapende tonekunst, som ble stiftet i 1964.

Vedtektene for Nordisk råds musikkpris fastsettes av Nordisk råd og Nordisk ministerråd i fellesskap.

På anmodning fra enten Nordisk råd eller Nordisk ministerråd skal det startes forhandlinger om revisjon av vedtektene.

Vedtektene, og dermed Nordisk råds musikkpris, skal opphøre å eksistere dersom Nordisk råd og Nordisk ministerråd blir enige om det.

Midler til virksomheten tildeles av Nordisk ministerråd innenfor budsjettet for nordisk kultursamarbeid. Størrelsen på Nordisk råds musikkpris fastsettes i forbindelse med behandlingen av budsjettet.

Prisen administreres av Nordisk ministerråd. Nordisk ministerråd kan inngå avtale med tredjepart om å fungere som sekretariat for prisen (prissekretariatet).

§ 2. Det prisbelønte verket / den prisbelønte utøveren

Prisen utdeles annethvert år for et verk av en nålevende komponist og annethvert år for en aktivt utøvende nordisk virksomhet av et større eller mindre ensemble eller en enkeltmusiker. I partallsår går prisen til en komponist, og i oddetallsår til et ensemble/musiker.

Det er ikke satt sjangermessige begrensninger, men det forutsettes at verket oppfyller høye kunstneriske krav og har et høyt håndverksmessig nivå, og at verket kan betraktes som originalt innenfor sin sjanger. Verket skal dessuten være aktuelt og bør ikke være eldre enn fem år.

Når det gjelder aktivt utøvende virksomheter, må det være snakk om kontinuitet i virksomheten, og det legges vekt på at virksomheten betraktes som original innenfor sin sjanger, på et høyt kunstnerisk og håndverksmessig nivå, og at den er aktivt utøvende når den blir nominert.

Dersom det er snakk om et større eller mindre ensemble, bestemmer juryen hvordan prisen deles.

Vinneren offentliggjøres og prisen deles ut én gang i året i forbindelse med et arrangement, som bestemmes av Nordisk råd.

Nordisk råd skal senest ved kalenderårets start meddeles prisens sekretariat om hvor og når prisen skal deles ut.

Senest tre uker før utdelingen av prisen skal den nordiske juryen varsle Nordisk råds direktør om sin beslutning og begrunnelse.

§ 3. De nasjonale juryene og den nordiske juryen

Til Nordisk råds musikkpris er det tilknyttet nasjonale juryer i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige samt en nordisk jury.

På bakgrunn av høring fra Nordisk råd og prissekretariatet, fastsetter Nordisk ministerråd en håndbok for administrering av prisen. Der fastsettes det i den forbindelse regler for bl.a.:

• Juryenes virksomhet
• Prisens årshjul
• Avstemningsregler
• Honorarer for juryens medlemmer og varamedlemmer

 

De nasjonale juryene

En nasjonal jury fra hvert enkelt land nominerer kandidater til prisen.

De nasjonale juryene består av to ordinære medlemmer og ett varamedlem fra henholdsvis Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige.

Medlemmer og varamedlemmer i de nasjonale juryene utpekes av Nordisk ministerråd (av generalsekretæren) etter innstilling fra de nasjonale kulturdepartementene for fire år, med mulighet for forlengelse i én fireårsperiode til. Ordinære medlemmer og varamedlemmer skiftes ut etter en særskilt rotasjonsordning som er beskrevet i bilag to til håndboken.

Medlemmer og varamedlemmer som har sittet i to fireårsperioder på rad kan, etter en pause på fire år, utnevnes på nytt.

Fra henholdsvis Færøyene, Grønland og Åland kan det nomineres ett verk / én utøver. I disse tilfellene nomineres verket/utøveren av den respektive musikkorganisasjonen eller tilsvarende instans i det aktuelle landet/området. En representant for den aktuelle musikkorganisasjonen eller tilsvarende instans adjungeres til juryen. Den nasjonale kulturmyndigheten i hvert enkelt land informerer Nordisk ministerråd om hvem som er adjungert. Det adjungerte medlemmet deltar i juryens arbeid på samme vilkår som de øvrige medlemmene.

Medlemmer og varamedlemmer skal være eksperter på eget lands musikk og i størst mulig utstrekning også i de øvrige nordiske landenes musikk.

Nominasjonsprosessen

Hvert lands jury innstiller maksimum to forslag til prisvinner. Videre kan det nomineres enda ett forslag fra Færøyene, ett fra Grønland og ett fra Åland.

Nominasjonene skal foreligge senest fem måneder før prisutdelingen.

Den nasjonale juryen har taushetsplikt om hvilke verker/utøvere som er nominerte inntil de er offentliggjort.

 

Den nordiske juryen

Den nordiske juryen velger ut prisvinneren på bakgrunn av nominasjoner foretatt av de nasjonale juryene.

Den nordiske juryen består av ti ordinære medlemmer og dannes av de ordinære medlemmene i de nasjonale juryene. To fra henholdsvis Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, samt eventuelle adjungerte medlemmer fra Grønland, Færøyene og Åland.

Den nordiske juryen fatter beslutning om når og hvordan offentliggjøringen av nominasjoner skal skje.

Medlemmer av både de nasjonale juryene og den nordiske juryen er ansvarlige for å gjøre oppmerksom på inhabilitet vedrørende vurderingen av konkrete verker/utøvere. Dersom et medlem vurderes som inhabilt, kan ikke vedkommende delta i behandling og vurdering av det eller de berørte verkene/utøverne. Et inhabilt medlem kan erstattes av det utpekte varamedlemmet. Ved uenighet om hvorvidt det foreligger inhabilitet, fattes avgjørelsen om dette av leder eller nestleder.

De nasjonale juryenes beslutning om nominasjoner og den nordiske juryens beslutning om vinner er endelige og kan ikke ankes til en annen instans.

§ 4. Den nordiske juryens virksomhet

Den nordiske juryen betjenes av Nordisk ministerråd eller den tredjepart som Nordisk ministerråd har inngått avtale med.

Leder og nestleder for den nordiske juryen utpekes i overensstemmelse med den rotasjonsordningen som fremgår av håndboken.

Den nordiske juryen er beslutningsdyktig når representanter for alle deltakende land og eventuelle adjungerte medlemmer fra Færøyene, Grønland og Åland er til stede.

Dersom personlig fremmøte helt unntaksvis ikke er mulig, kan deltakelse skje via fullmakt til det andre medlemmet fra den nasjonale juryen eller via telekommunikasjon.

Den nordiske juryen fatter sine beslutninger med enkelt flertall i alle spørsmål, unntatt beslutningen om hvem som skal tildeles prisen der hvor det gjelder spesielle regler, som beskrevet i håndbokens avsnitt om avstemningsregler. Hvert medlem har én stemme.

Den nordiske juryen har taushetsplikt om hvilket verk eller utøver som har vunnet inntil dette er offentliggjort.

Den nordiske juryen avholder vanligvis ett møte i året. Det tas referat fra juryens møter.

§ 5. Administrasjon og økonomi

Nordisk ministerråd kan inngå avtale med tredjepart om å ivareta oppgaven som prissekretariat. Prissekretariatets ivaretar bl.a. oppgavene knyttet til administrering av prisen og servicefunksjoner for juryene. Prissekretariatets oppgaver m.m. fastsettes i håndboken.

Virksomhetens regnskapsår følger kalenderåret.

Rapportering og forvaltning av midler skal skje i overensstemmelse med Nordisk ministerråds regler for budsjett, økonomiforvaltning, regnskaper og revisjon, og i overensstemmelse med hva ministerrådet ellers bestemmer.

Honorarer til medlemmer og varamedlemmer utbetales i henhold til beslutning tatt av Nordisk ministerråd. De aktuelle satsene fremgår av håndboken.