Finansiering

Pengar i vattan
Fotograf
Scanpix
Det offisielle nordiske samarbeidet finansieres først og fremst med skattemidler fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige.

Det finnes en spesiell fordelingsnøkkel som angir hvor stor andel de respektive landene skal betale til det nordiske budsjettet for å drive samarbeidet i Nordisk råd, Ministerrådet og i de nordiske institusjonene som får penger via det nordiske budsjettet.

Det totale årlige budsjettet for Nordisk råd er på drøyt 33 millioner danske kroner, og for Ministerrådet drøyt 955 millioner danske kroner. Det innebærer at det nordiske samarbeidet ikke koster mer enn ca. 40 danske kroner per innbygger i Norden. Det er et billig overnasjonalt samarbeid.

Mer enn en tredjedel av Nordisk ministerråds budsjett går til finansiering av nordiske institusjoner. En del institusjoner finansieres helt eller delvis på denne måten. De nordiske regjeringene bidrar direkte med finansiering, i likhet med kilder som er helt utenfor offentlige sektor.

Nordisk Film og TV-fond, som administrerer Nordisk filmpris, finansieres for eksempel i like store deler av Nordisk ministerråd, de nordiske filminstituttene og flere statseide og private TV-foretak i de nordiske landene.

Den nordiske investeringsbanken (NIB), som gir lån til prosjekter som styrker konkurransekraften og bedrer miljøet, både i eierlandene og andre deler av verden, har siden 2005 også hatt Estland, Latvia og Litauen som medeiere. Bankens kapital garanteres av de åtte landene i henhold til en spesiell fordelingsnøkkel, hvor Sverige garanterer mest og Estland minst.

Det folkelige samarbeidet i Foreningen Norden, der Nordens innbyggere kan være medlemmer, finansieres med medlemsavgifter, tilskudd fra de nordiske regjeringene, støtte fra Nordisk ministerråd, fra bilaterale fond og andre kilder.

Kontakt