Anna María Bogadóttir

Motivering: 

Hvordan former omgivelsene oss som mennesker? Hvordan gjør man best opp med ideen om at jordas kilder er uuttømmelige? Dette er blant spørsmålene arkitekten Anna María Bogadóttir reiser i den illustrerte romanen Jarðsetning («Jordfestelse», ikke oversatt til norsk). Boka stilles på en effektiv måte opp dels mot en happening som Bogadóttir sto for i Iðnaðarbankis store bygg i Reykjavík sentrum umiddelbart før bygget ble revet for å gi plass til en ny og mer lukrativ funksjon, og dels mot en film med samme tittel om rivingen av bygget, en film som hadde premiere i 2021. I de 40 illustrerte oppslagene som får en framtredende plass midt i tekststrømmen, ser man Bogadóttirs fotografier fra nedrivningen og stillbilder fra filmen samt gamle svart-hvite fotografier som fanger bruken av bygningen og livet som utfolder seg der.  

Bankbygget danner en ytre ramme om fortellingen, som handler om byggets tilblivelse eller fødsel, utvikling, død og til sist jordfestelse. Selv om bygningen opprinnelig ble tiltenkt en rolle i lang tid framover, fikk den bare lov til å tjene sitt formål i litt over et halvt århundre før den fikk dommen og ble avskrevet som et engangsbygg. Til tross for at bygningen spiller en stor rolle i Jarðsetning, er boka mye mer enn bare faglitteratur om arkitektur. Med en original tekst og fascinerende illustrasjoner lykkes det forfatteren å bygge bru mellom arkitektur og litteratur. Jarðsetning er et imponerende og personlig verk der forfatteren speiler seg selv som menneske og sitt eget livsforløp i bygningens historie. For som Bogadóttir uttrykker det, gjemmer hus, i likhet med kroppen, på erindringer, og kanskje er vi alle sammen bygninger – på vei til enten deponering eller oppfylling.  

Jarðsetning er ikke bare en fortelling om et hus, men også forfatterens egen dannelseshistorie og er i den forstand en kompleks biografisk roman. Bogadóttir deler sine erindringer fra oppveksten i en liten fiskerlandsby i Østfjordene, tenåringsårene i Reykjavík og jakten på den riktige utdanningen, som fører henne til Frankrike for å studere fransk, hjem til Island for å studere litteratur, til Danmark for å studere semiotikk og kulturkunnskap og endelig til USA for å studere arkitektur.  

Parallelt med sin egen dannelsesroman omtaler forfatteren i store trekk som jeg-forteller de samfunnsmessige omveltningene som har skjedd på grunn av teknologiutviklingen, økt internasjonalisering og kapitalismens stadig større påvirkning. Etter hvert som horisonten blir større, begynner hun å nære større tvil om de ulike systemenes fordeler, og Bogadóttir blir mer og mer klar over at overflate og innhold ikke nødvendigvis følger hverandre. I stedet for bare å lese bøker og dikt begynner forfatteren målrettet å lese hus for å få et innblikk i deres språk og symbolikk.  

Jarðsetning er et sammensatt verk som har et viktig budskap til samtiden. Forfatteren utfordrer samfunnets ideologi og vurderinger, styrt av markeds- og finanskrefter, der fråtsing og sløseri på Jordas bekostning har fått lov til å fortsette uforstyrret i altfor lang tid. Men som forfatteren gjør oppmerksom på, kan bevaring faktisk være den mest progressive løsningen, mens riving og nybygg kan være eksempler på konservatisme.  

Selv om ideen til den illustrerte romanen kommer fra rivingen av en bygning på Island, lykkes det forfatteren på en kreativ og poetisk måte å betrakte og analysere maktsystemer, diskurs og hierarkier i en kulturhistorisk og internasjonal kontekst. Jarðsetning er et viktig bidrag til diskusjonen om kvinnenes skjebne – gjennom lengre tid ble de ikke tegnet inn i det offentlige rom, og helt inn i det 20. århundre hadde de ikke stort de skulle ha sagt i arkitekturens mannsdominerte verden. Forfatterens geniale vei til å speile sitt eget liv i bankbygget skaper en sterk medfølelse med byggverket, som det er tungt å ta avskjed med i avslutningen av boka når rivingen startes. Samtidig markerer avslutningen en uunngåelig ny begynnelse. Det dreier seg om en usedvanlig og fantastisk bok.