Gunnar Harding

Motivering: 

Jeget i Gunnar Hardings tilsynelatende lille bok Minnen från glömskans städer (ikke oversatt til norsk) kaller seg spøkelsesskribent. Han går fortsatt rundt i en by der en gang alle fantes og livet pågikk. Nå er det sent i tilværelsen, og hukommelsen rommer snart bare glemselen:  

Det blir alltmer ont om tid. 

Ändå går letandet allt långsammare  

efter det förbigångna som blir allt oåtkomligare.  

«Förbigångna» står det – ikke «förgångna», som man kanskje kunne ventet seg av en poet som har den største delen av sin produksjon bak seg. Men dette er dikt som ser nysgjerrig i flere retninger: nostalgien kan holde seg unna. Harding skriver om et liv som har vært, men også i høy grad om livet som pågår, med krig i Ukraina, et nytt virus – og om mørket som uunngåelig skal komme: «Övergivenheten själv, /en fasans innerlighet / i väntan på / att också mörkret släcks». I klare og enkle dikt tegnes presist og nyansert en tilværelse der møter – med mennesker, med kunst – blir værende når så mye annet henvises til glemselen, og til og med tv-detektiven Wallander har blitt gammel og har løst sin siste sak. 

Minnen från glömskans städer er Hardings tjueførste diktsamling, og den rommer dikt som uten engstelse eller antydning til maner handler om de aller største spørsmålene. Hva viste kjærlighet seg å være? Hva var viktigst? Og hvordan skal vi greie å gå den siste biten – «den ner mot båten», til den siste reisen?  

Harding viser seg å være en trygg ledsager inn i livsspørsmålene. I varsomt tegnede, ofte hverdagslige scener, i enkle linjer som lunter rolig og rytmisk, glimter plutselig opplevelsen av totalt nærvær til. Det poetiske uttrykket er selvfølgelig og sikkert, med en helt egen tone. Og Harding vet hvor langt han kan gå uten å miste leseren eller seg selv. Iblant finnes det ingen svar, sånn er det bare:  

Mörkret sa: Vad visste du då 

som du inte vet 

den dag som idag är? 

Inte många vet 

varför insekter dras till ljuset, 

till sanningen,  

för att förintas där. 

Vet du? 

I Minnen från glömskans städer tar Harding i bruk sin samlede erfaring av et liv levd i og med poesien. Diktsamlingen er elegant skrevet, med imponerende språklig og lyrisk presisjon. Den er en innlysende og verdig kandidat til Nordisk råds litteraturpris. 

Gunnar Harding, født 1940, har i mer enn ett århundre skrevet, oversatt introdusert og diskutert dikt og litteratur. Hans bidrag til den svenske litteraturen, som poet, essayist, kritiker og redaktør, blant annet for tradisjonsrike Lyrikvännen, har vært betydelig. Debuten skjedde i 1967 med Lokomotivet som frös fast, og Harding har senere arbeidet med utgangspunkt i amerikansk beat og fransk modernisme, først og fremst Apollinaire.